2ND HOME

  • Skrevet 13.04.2017
  • Klokken 13:56


Jeg vet ikke om det er kaffen eller bare den sjeldne alenetiden som gjør at jeg elsker å bruke flere timer her, men Starbucks har altså blitt som mitt andre hjem her i blant. Jeg jobber så bra og er så effektiv med alt som må og kan gjøres på macen, og ikke minst så får jeg mye motivasjon av å sitte her for en eller annen grunn. 

Kanskje det har noe med at jeg alltid har vært så avhengig av den alenetiden, og etter London har det blitt mindre og mindre av den. Noe som var veldig bra for meg, ettersom jeg til tider tenkte at jeg ikke trengte flere mennesker i livet mitt enn meg selv og noen få nære, men det å bli kjent med nye mennesker og bruke tid på de kan endre på så mye i livet ditt, og nå er det blitt veldig viktig for meg. Så da blir liksom dette plassen jeg får være i mitt eget selskap, til tross for at jeg er omringet av masse mennesker. Det gjør det på en måte enda bedre. Jeg kan bare sitte her, se folk komme og dra, og vite at jeg ikke trenger å være noen plass på flere timer.

I tillegg er det kaffen da. De dagene jeg har jobb tidlig, men får tid til å sitte her en stund før jobb er seriøst den beste tiden av dagen. Bare kose meg før jobb, haha. 

// I don't know if it's the coffee or just the rare alone time that makes me love spending hours here, but Starbucks kinda turned in to my second home here in London. I work really efficient with everything that needs to be done, and also everything I want to get done on my laptop while I'm here. I also get so much motivation when I'm here. I think it's because I have always been the best at motivating myself, and I really need that time by myself and my thoughts to just stop for a bit and think about what I'm doing, where I want to go, what I want to do... 

After London it's become less and less time for just me in a way, but that was also a really good thing for me because I spent so much time thinking I didn't really need anyone other than me and a few of my closest. Which is wrong, because just meeting new people and getting new friends can change you so much for the better. But that is why I still really appreciate the times I'm here, because it will always be important for me to just enjoy being by myself. 

And it's also the coffee of course. The mornings I get to just spend some time here drinking my coffee is the best part of the day, haha. I love it. 


kommentarer: 1



ET UEKTE FORSØK PÅ Å VÆRE EKTE

  • Skrevet 12.04.2017
  • Klokken 14:02

Jeg skulle ønske at jeg likte å skrive om følelser og tanker og alt det der like mye, eller - jeg gjør det jo egentlig, men nå gjør alle det og det gjør at det mister verdien det hadde. Det ekte blir liksom så falskt, man gjør det fordi alle gjør det. Fordi det er populært å skrive dypt og mer "personlig". Folk gjør det uten å føle noe - og til tider blir det så synlig. Det blir ord som går igjen og igjen - du føler at du allerede har lest det tusen ganger. 

Jeg hater at det har blitt sånn, fordi når man selv prøver å sette ord på følelser og tanker så blir det nesten litt komisk - det personlige blir komisk fordi det virker som det minst personlige i verden. 

Man bryr seg liksom ikke så mye lenger. Noen ganger kan det være vanskelig å skjønne - skriver man det bare for å fylle linjene, eller fordi man faktisk mener det?

Selv om det er personlig, så er det så gjennomtenkt og det er så pyntet på. Det er et så uekte forsøk på å være ekte.

Kanskje noen av dere forstår hva jeg prater om, kanskje noen av dere ikke har peiling og kunne ikke ha brydd dere mindre. 

Jeg vil i hvert fall prøve å ikke være den personen - og kanskje må jeg jobbe litt hardere med det, men det skal jeg. 

Det skal ikke være sånn at man ikke føler at man kan være "ekte" med mindre du gjør det slik det "skal" gjøres. 

Jeg håper at vi ikke ødelegger det ordet. Ekte. 

Processed with VSCO with c1 preset


kommentarer: 0



MARTE FREDRIKSEN - ET LITE KAOS, LITE LYKKELIG KAOS

  • Skrevet 23.03.2017
  • Klokken 22:50

Det har vært litt rart å komme tilbake til London. Eller - det har vært litt rart å dra fra Bodø. Eller - det har vært litt tungt. Ikke fordi jeg ville bli i Bodø, ikke fordi jeg ikke ville tilbake til London. Jeg elsker London. 

Jeg begynte å gråte dagen jeg skulle reise da jeg pratet med mamma. Jeg begynte å gråte på flyet til Oslo.

Noen ganger irriterer jeg meg for at jeg ikke kan være en av de som ikke tenker så sinnsykt mye - spesielt over ting som jeg føler meg litt alene om. Ikke om å bli millionær, eller når jeg skal gifte meg, eller hvem som har sagt hva om hvem. Jeg tenker ofte på at vi aldri får akkurat denne tiden tilbake, på livet og døden og at alt kan være borte på et sekund. Du får ikke en til sjanse. Folk kan høre meg si det, folk kan prate om det - men jeg føler ikke at de virkelig tenker over det. Det er så sinnsykt skummelt når du først tenker over alt sammen, og det gjør litt vondt, men du kan jo ikke tenke på slike ting hele tiden heller - det kan jo ikke være sunt. 

Hva er det egentlig som betyr noe i det store og hele? Det er i hvert fall ikke hvordan du kan bli mest lik de jentene på insta, eller hvem eksen din er med nå, eller hva andre synes om deg. Det har ikke en dritt å si. De som gjør deg oppriktig glad har noe å si - familien din har noe å si. Livet ditt og lykken din. Det ekte.

Jeg begynte å gråte på grunn av frustrasjon og fortvilelse og sinne. Bestefar som allerede er borte, men samtidig ikke borte. Jævla alzheimer. Jeg gråt fordi Mathilde flyttet fra Bodø. Hvorfor skal det bety noe når jeg ikke lenger bor der? Fordi det gikk skikkelig inn på meg - alle de årene vi har brukt i den lille byen, og nå er begge de små drittungene som fant på alt mulig blitt "voksen" og det er en del av livet vårt som bare er minner. Tiden går så fort at jeg vil gråte litt mer. Skal jeg ikke være ung da, og ikke tenke på sånne ting? Kanskje det, men det er vel bare sånn hodet mitt fungerer. Heldigvis er jeg veldig flink til å ta vare på de viktige rundt meg da, ta vare på øyeblikk.

Går det an å gråte fordi man er så glad i noen da? Gråte fordi noen er et så godt menneske? Høres ikke det rart ut da? Men derfor gråt jeg også. Mamma. Jeg skulle ønske jeg kunne gitt henne hele verden - hun er et supermenneske. Og jeg vet at alle sier at "min mamma er verdens beste", men har du noen gang blitt kjent med den dama så vet jeg at du tenker det samme om henne. 

Så jeg er litt av et rothue noen ganger. Tanker hit og dit. Et lite kaos. Men et lykkelig kaos. Jeg bare føler alt veldig sterkt til tider. Jeg liker å kjenne på følelser, og jeg liker at jeg ikke tenker at livet er så svart hvitt - jeg synes det er ok at jeg tenker litt mer på slike ting til tross for at jeg blir irritert på meg selv noen ganger. Jeg vil mye heller gråte og smile på grunn av det ekte livet, enn å være alt annet enn meg selv i det falske livet. 


kommentarer: 1



KJÆRESTE OG REISING

  • Skrevet 31.01.2017
  • Klokken 21:44

Tidenes søndagsfølelse i dag. Har nok noe med at jeg har vært syk de siste dagene og egentlig bare vært hos Dan - sovet, spist, sett film og bare hatt det så koselig som mulig till tross for influensa eller hva enn det er. Heldigvis er jeg bedre nå, og det passer bra ettersom det er tilbake til Chanel i morgen.

// Really feels like it's Sunday today. Probably has something to do with me being ill the last couple of days and I've just been at Dan's - eating, watching films, sleeping and just having the best time possible even though the flu or whatever it is sucks. Luckily I'm a bit better now and I'll be back at Chanel tomorrow.

Processed with VSCO with b1 preset

Nå kjenner jeg virkelig på at det blir godt å reise igjen. Reise til et helt nytt sted. Nye opplevelser, nye erfaringer, nye mennesker. Min favoritt ting i hele verden, og det har helt klart gått for lenge siden sist nå.

Thailand om under to uker. Dra fra kulde og regn til sol og varme. I tillegg får jeg se hvordan lokalbefolkningen bor der borte, vi skal nemlig være litt hos en landsby, som er hvor dama til pappa er fra. Så jeg drar altså med de, og kommer nok til å vandre en del alene også - slik som jeg liker det. På dagene selvfølgelig, kveldene er det litt annerledes med. Så blir det strand også da. Åh, som jeg har savnet det. Mest av alt bare å utforske et nytt sted. 

Det blir nok rart også. Jeg er ikke vant til å reise bort og ha en kjæreste som sitter i et annet land. Det blir nok et annerledes savn enn det jeg er vant til. Men så vet jeg at han aldri ville ha stoppet meg fra å gjøre det jeg elsker, uansett om det er en måneds reise til Thailand eller en kort reise hjem eller en enda lengre reise til andre siden av jorden. Og gamle Marte uten kjæreste hadde slått meg i hodet om jeg hadde gitt opp noe sånt for en gutt, og det ville jeg aldri - skal det funke så burde det funke uten at man må ofre noe som virkelig betyr så mye - heller finne en løsning på at det skal bli lettere. 

Jeg gleder meg til å oppdatere med masse bilder! Så skal jeg lage en video også. Elsker å se tilbake på reiser på den måten. 

// Getting really excited to travel again now. To a new place. New experiences, new memories, new people. My favourite thing in the whole world, and I think it's been too long now. 

Thailand in less than two weeks. Leaving cold and rain for sun and heat. Will be really nice. A bit different as well though. I'm not used to traveling and having a boyfriend in a different country. I'll be missing someone in a different way than what I'm used to as well. I know he wouldn't ever stop me from doing what I love, even if it's a trip for a month or a lot longer, and I know old Marte without a boyfriend would punch me in the face if I ever gave it up for a boy, and I know I could never give it up anyways - if it is going to work it should work without anyone having to leave behind something that brings happiness - the best thing would always be finding a solution to make it easier for both. 

Can't wait to update you guys with pics from Thailand! Will make a video as well.

Processed with VSCO with b1 preset


kommentarer: 1



SMÅ ØYEBLIKK

  • Skrevet 23.01.2017
  • Klokken 20:11

Litt solskinn som kommer inn i det jeg står på badet. Sommer i London. 2016. Varme og sol. Musikken. Dagene i parken.

Det skal så lite til. Små øyeblikk som gir så mye glede.

Jeg har helt klart bestemt meg for at vinter blir opplevd i varme land etter dette. Jeg er lykkeligst da. I alle fall slik som jeg føler det nå. Jeg har hatt en fin jul og vinter her, men jeg vet at jeg ville ha gjort mer hadde det vært varmt. Det er kanskje litt teit å si, jeg som alltid er den som sier at du kan gjøre hva som helst uten unnskyldninger - men så betyr det vel også at jeg ikke har noe rett til å klage, det er jo bare for meg å dra da, dra et annet sted der det er varmt istedenfor å klage på kulde. Det er jo enda teitere.

Men så er det jo det som er planen da. Thailand snart, sommer her, ferie et annet sted, Los Angeles etter det. Forhåpentligvis blir det vinter og jul der. Mer enn det orker jeg ikke planlegge. Hvem vet om alt det skjer, kanskje noe annet kommer opp, kanskje jeg føler for å leve litt i et helt annet land. 

Jeg vet bare at jeg skal til et nytt sted. Jeg er så klar for å lære enda mer i 2017. Sitte igjen med nye bekjentskaper og erfaringer og tårer og smil når året er over. Bare fortsette å gjøre det jeg gjør. Bare enda bedre. 

Processed with VSCO with g3 preset

// Some sunshine and my thoughts go right back to summer. Sunshine, days at the park, the music and all that. It doesn't take much but all of a sudden I'm right back there. Those small moments that still means a lot. 

I have decided that I would rather spend winter in places where it's still warm from now on. At least I'll try. I'm just more happier when I get the chance to be in the sun. You end up doing a lot more stuff as well. Not that you could really use the cold as an excuse for that, but it is still true.

But then again that's my plan. Thailand in about a month, summer here, holiday somewhere else, Los Angeles after that. Hopefully winter will be spent there as well. I can't plan any more than that. Who knows if everything happens, maybe something happens and changes everything, maybe I wanna live in a completely different country. 

I just know I'm going somewhere new. I'm so ready to learn even more in 2017. To be left with new experiences, new memories, more tears, even more smiles, and more traveling by the end of the year. All of it has already changed my life more and more, year after year, from the moment I decided to leave home and do what I really want to. It's only getting better. 


kommentarer: 0



FØLELSEN AV Å VÆRE HJEMME

  • Skrevet 15.01.2017
  • Klokken 23:42

Processed with VSCO with p5 preset
Processed with VSCO with p5 preset
Processed with VSCO with p5 preset

Litt flere bilder av den nyeste jakka i garderoben! 

Det var godt å komme tilbake til London forresten, har egentlig ikke vært ordentlig hjemme før i dag og kjenner at det blir godt å få noen ekstra timer med søvn. Chanel i Covent Garden er ganske rolig for tiden, kan nesten ikke sammenlignes med rushet før jul. På en måte liker jeg det bedre sånn her - jeg får mer tid til å bli kjent med kollegaer og i tillegg lære mer om produktene osv.

Rart hvordan et sted kan føles som et hjem på grunn av mennesker. Jeg føler meg liksom ikke hjemme fordi jeg er i Bodø, eller fordi jeg er i London. Jeg føler meg hjemme når jeg er med de rette folkene. Det spiller ingen rolle hvor jeg er. Et sted, en by eller et land kunne aldri ha fått meg til å føle meg som hjemme. Den følelsen kommer av de rette menneskene. Sånn er det for meg i hvert fall.

Det kommer forresten noen videoblogger i nærmeste framtid - gled dere!  

// More pics of the jacket. Even though I couldn't see myself living there - I can't deny how beautiful Norway is. Just the light and the snow and the nature. Sooo pretty.

It's nice being back in London by the way. Weird how a place I used to have no deep connection to can feel like a home because of some people. Probably the closest thing I could get to feeling like home somewhere. I don't think it could ever be about a place, city or country - it has to be about people there. That's how it's always gonna be for me.  


kommentarer: 0



JEG SER AT DU VENTER

  • Skrevet 20.12.2016
  • Klokken 12:29

Hva venter du på?

Hvorfor venter du bare?

Du kan være lykkelig akkurat nå, vet du.

Det kommer alltid til å være noe mer du vil oppnå.

Det er bra.

Fortsetter du slik som nå kommer du alltid til å føle at du trenger noe mer for å være lykkelig, at du mangler noe.

Det er ikke bra.

Du mangler jo ikke noe du da? 

Du har jo livet. Også har du jo deg. Også kan du jo gjøre akkurat det du vil. 

Det er ikke noe galt i å ville ha ting, eller en kjæreste, eller et hus. Men det er galt å si at du trenger det.

Trenger det for å være lykkelig. 

Du kan være lykkelig akkurat nå, vet du.

Du kommer aldri til å kjenne på lykkefølelsen om du bruker livet ditt på å jakte på falsk lykke.

Jeg vil at du skal få noe mer, vet du.

Jeg håper du finner ekte lykke.

I deg selv. 

For deg selv.

Processed with VSCO with m3 preset


kommentarer: 0



THE LOVE THAT I'LL KEEP

  • Skrevet 13.12.2016
  • Klokken 22:19

I like to travel, you know.

One place bores me too long.

But I choose to leave behind people I love.

Processed with VSCOcam with p5 preset

They will still be in my life if they love me too, you know.

I guess I'm a selfish person.

But I can't live a life where I choose to stay for people who may love me temporary,

Instead of doing something I will love forever.

Processed with VSCOcam with p5 preset

I take the strongest love with me, you know.

The kind of love that I will always keep and remember.

But leaving someone makes you realise who you need in your life.



The love that's worth it, you know.

Even though I've already left people I love in a city I started to hate,

I still have their love while they keep mine.



I like to travel, you know.

I'm sorry to all the people I'll love and leave but it's something I could never give up.

One place bores me too long.

- Marte Fredriksen


kommentarer: 0



ER DET FORDI DET ER MINDRE "MEG"?

  • Skrevet 10.12.2016
  • Klokken 15:57

Jeg begynte å prate med en jente fra et annet makeup byrå i går på jobb. Hun spurte meg hvor jeg var fra, og da hun fikk svaret måtte hun spørre flere ganger - bare for å være sikker.

Før det snakket vi om reising. Hva jeg har gjort, hva hun har gjort, steder jeg har vært. Hun ville ikke bli i London, hun kunne sett for seg å "settle down" et sted utenfor - men ikke i London. Jeg vil heller ikke bli her for alltid, men av andre grunner. Hun skjønte fort at jeg var alt for rastløs og eventyrlysten til å bli her for lenge.

Derfor synes hun det var litt rart at jeg var fra Norge. Hun møter jo aldri på nordmenn? Faren hennes bor i Norge. Norge er jo et bra land? 

Så spurte hun om noe annet - noe som fikk meg til å ville skrive dette.

Føler du at du ikke helt passer inn der? Jeg føler at du vil oppleve mer enn det gode og trygge livet - og hun hadde helt rett.

Det er enkelt for mange å være tilfreds i Norge. Hvorfor skulle man ikke? Vi har det veldig godt - de fleste av oss iallfall. 

Jeg har merket at flere jeg møter på ikke helt skjønner hvorfor jeg vil dra hjemmefra for å reise når Norge er så rikt på det meste. Men så er det vel ikke meningen at alle skal skjønne heller. Jeg vil være rik på andre ting.

Hun skjønte det.

Så sa jeg noe annet - noe som jeg har tenkt mange ganger.

Jeg føler meg mer som meg selv når jeg prater engelsk.

Ikke med mine nærmeste.

Men med fremmede. Det er tusen ganger lettere å bli kjent med mennesker - og tusen ganger lettere å la de bli kjent med meg.

Det var sånn siden første gang jeg reiste. Men for hver gang jeg har kommet hjem igjen har jeg tatt litt av den åpenheten med meg, til tross for at det å komme hjem igjen alltid har fått meg til å trekke meg litt tilbake igjen fra den jeg var i utlandet.

Nå - etter at jeg flyttet hit - vet jeg at jeg vil jeg være den samme personen som er mye mer åpen og selvsikker uavhengig om jeg kommer hjem eller drar, eller om jeg snakker norsk eller engelsk. 

Jeg kan uansett ikke nekte på at jeg fortsatt føler at det er annerledes å bli kjent med noen som ikke forstår meg når jeg prater norsk. Annerledes på en positiv måte.

Er det fordi det er mer meg, eller er det fordi det er mindre meg?

Kanskje det var sånn det brukte å være. At det var mindre meg.

Nå føler jeg meg mer som en mellomting. Det er kanskje ikke mindre meg, men det er mindre den jeg brukte å være. 

Den jeg er nå kanskje.

Jeg vet ikke, jeg vet bare at det alltid har vært en greie for meg - og at jeg ikke har hatt vondt av det. Det har nok fått meg til å elske reising enda mer. Å kunne prate et annet språk et sted utenfor det trygge og gamle.

Processed with VSCO with f2 preset
 


kommentarer: 2



BURSDAGSUKA OG ALT DET DER

  • Skrevet 22.11.2016
  • Klokken 02:28

Du vet når du gjerne kunne ha hatt en ferie etter en ferie? Sånn har jeg det nå. Slitsomt å bli 20 ass. Vi har dratt ut mye, sovet lite og spist lite. Kan vel si at jeg gleder meg til noen rolige dager nå! Eller jeg er jo tilbake på jobb, planlegger shoots og har egentlig masse å finne ut av - men som dere sikkert skjønner er det mye enklere å være effektiv og gjøre det man skal når man ikke drar ut hver dag og bor 4 stykker på et rom.

Jeg skulle fortsatt gjerne hatt alle tre jentene her med meg i samme by hver eneste dag - det er ingen jeg har det mer morsomt med eller som får meg til å sitte igjen med slike minner. Det kommer flere bilder fra de siste dagene senere! Til tross for at flesteparten av bildene som ble tatt er fra en shoot Martine og jeg hadde, eller så er de ikke helt passende for bloggen. 

Uansett - takk for at dere gjorde 20årsdagen(uka) mi så fin! I LOVE YOU GIRLSSS

Processed with VSCO with b1 preset


kommentarer: 1



KLAR FOR BURSDAGSUKE

  • Skrevet 10.11.2016
  • Klokken 09:52

Jeg vet at jeg lovte å poste videobloggen snarest mulig, og den kommer med en gang jeg har tid til å sitte å ha nok wifi til å laste den opp på YouTube. Disse dagene har jeg bare på mobilen med mindre jeg drar til en cafe eller spiseplasser med macen. Sorry for mye snakk om det, men det gjør livet en del vanskeligere atm. Den er i hvertfall ferdig, og jeg trengte ikke redigere den - så dere får en helt ekte versjon, haha.

Nå har jeg akkurat stått opp og spist frokost, skal trene, så ordne meg og komme meg på jobb. Tenker å dra ut en tur i kveld også ettersom det begynner å bli litt for lenge siden sist og noen venner vil ha meg med, og jeg vil ta med Amy - til tross for at neste uke blir tidens fulleste uke (bokstavelig talt hehe), eller det starter vel akkurat nå i dag. Kanskje jeg rett og slett bare skal begynne å filme nå, så får dere se hvordan det har vært på slutten av neste uka. Good idea? 

// The vblog is coming as soon as I have enough time to go somewhere I can get wifi to upload it to YouTube. Life without it here at home makes everything so much more difficult. But Its coming! Didn't even need to edit it, so you'll get the raw and real version, haha. 

I'm gonna work out now and then get to work. Might go out with some friends tonight because it's been so long. Even though I have the busiest week ahead of me - or it's basically starting today. I might just start filming a lot and then you'll get to see how it all turned out by the end of next week. Good idea?


kommentarer: 0



TRENGER FLERE TIMER I DØGNET

  • Skrevet 09.11.2016
  • Klokken 20:01

Mer stressa enn vanlig? Tja, kanskje en smule. For det første blir jeg så forbanna når byrået vi leier hos ikke klarer å holde det de lover. Fortsatt null internett i leiligheten. Dermed må jeg bruke enda mer tid på sinnamailer og meldinger og telefoner. Som om jeg ikke har nok å gjøre fra før.

I tillegg har jeg shoots hele helga pluss mandag. Både testshoots og jobber. Det er jeg selvfølgelig dritglad for og selv om det er lite med tid og mye stress er det i slike situasjoner jeg liker meg, og akkurat nå trenger jeg sårt nye bilder! Føler jeg i hvertfall. Jeg må finne frem ulike outfits og også planlegge litt for bloggen - tar selvfølgelig bilder til dere også! 

Også må jeg balansere det med jobben på Kiko også. Jeg har jo en kontrakt, så uansett hvor mye modelljobbing det blir må jeg huske å gjøre alle timene mine. 


I tillegg har jeg fine folk jeg vil bruke tiden min med.

Også har jeg jo bursdag snart, og det må jeg kanskje planlegge litt nærmere. Til nå har jeg helt ærlig ikke gjort en dritt. 

I tillegg til alt dette ble Donald Trump president i dag, og det gjør meg forbanna det også.

Mer forbanna enn det jeg blir av å ikke ha nok timer i døgnet. 


Jeg har det fint altså, skikkelig fint egentlig. Jeg har bare masse å gjøre, stresser mye, men skjønner jo samtidig at jeg egentlig er veldig heldig, og skjønner samtidig ikke hvorfor folk er dumme nok til å ville ha en slik president.

Jeg har en følelse av at flere stemte på han rett og slett fordi det har vært så mye styr i forkant om hva som ville skjedd om han ble president, og mennesker er vel en smule for nysgjerrige til tider...


kommentarer: 0



FLYTTING OG STRESS OG GLEDE

  • Skrevet 01.11.2016
  • Klokken 20:53

Processed with VSCO with p5 preset

I det siste har jeg hatt det veldig travelt med flytting, men endelig begynner ting å komme på plass! I går flyttet jeg alt jeg har til det nye stedet med stor hjelp, som var veldig nødvendig - pluss en uber xl... Det hadde faktisk vært helt umulig å tatt med så mye frem og tilbake på undergrounden - og det hadde egentlig bare gjort alt så mye mer komplisert og vanskelig enn nødvendig. Vi fikk med alt på en tur og til tross for at rommet ser bomba ut akkurat nå er jeg veldig fornøyd.

Det er faktisk mitt favoritt sted så langt (til tross for at jeg bare har vært der en natt), men jeg liker rommet veldig godt - det har peis, speil, en god del plass til klær og det er ganske stort. I morgen kommer Amalie også, som skal bo med meg, og det blir så bra! Tiden har gått så fort og det er så rart at vi er i november allerede nå. Ikke lenge til bursdagen min og besøk hjemmefra heller! Til tross for at den siste tiden har vært veldig stressende, er alt egentlig veldig bra nå. Livet er ganske fint! 

Det kommer et innlegg senere angående Halloween forresten, noen av dere har vel kanskje sett hva jeg bestemte meg for å gjøre på Instagram - men jeg lager et eget innlegg her! Jeg sminket flere andre folk også - og det fikk meg til å innse hvor mye jeg liker å gjøre slike ting, så kanskje det er noe jeg kommer til å gjøre enda mer av fremover. Ikke så vanskelig ettersom jeg jobber med sminke nesten hver dag!

// Lately I've been pretty stressed about all this moving stuff, but things are finally coming together now! Yesterday I moved all my stuff to my new place (with a lot of help), had to get an uber xl as well, and I'm so happy I didn't decide to take the underground. That would've been a disaster. Even though the room is a mess right now because of my stuff being everywhere - I'm really happy about how it looks and the size. Tomorrow Amy is coming as well and I'm so excited. It's gonna be so good living with her. Can't believe how fast time passes either - we're already in November, my birthday's soon and I'm getting visit from home really soon as well. Even though these last days has been quite stressful and I'm still stressing about other stuff like always - things are pretty good, and I'm just happy about how everything is at the moment and all the stuff I have to look forward to. 

Posting my Halloween look soon as well, some of you might have seen it on Instagram - but I'll make a separate post here in a bit! 

Processed with VSCO with p5 preset


kommentarer: 0



FINE ORD

  • Skrevet 20.10.2016
  • Klokken 19:33


kommentarer: 0



SLITSOMT Å VÆRE SLITEN, VERRE Å VÆRE DEPPA

  • Skrevet 11.10.2016
  • Klokken 22:06

Bilder fra en av de fine dagene mamma var her på besøk, tatt fra en av de mange kule pubene man finner overalt her. Jeg synes det er skummelt hvor fort tiden går hver eneste gang jeg får besøk hjemmefra. Jeg klarer nesten ikke skjønne det. Vi hadde det veldig fint i hvert fall! Til tross for at jeg hadde den stygge forkjølelsen, som fortsatt ikke er helt borte...

Kan nok takke meg selv for det da - jobb og uteliv og mer jobb med andre ting har egentlig gått i ett her nå. Er vel da jeg kan si at jeg føler meg som alle andre i denne travle byen. Litt tid til å slappe av trenger jeg da - så forhåpentligvis kan jeg legge meg tidlig i kveld å få litt etterlengtet søvn. Jeg tenkte meg på en joggetur først da... I tillegg må jeg opp tidlig i morgen for å få unnagjort noen ting og en frisørtime før jobb... Kanskje jeg bare får glemme den etterlengtede søvnen akkurat nå...

Jeg husker da jeg bodde hjemme i Bodø og følte at hver dag var lik og at jeg gjorde det samme hver dag. Jeg har vel kanskje ikke noe å klage på nå da? Det er slitsomt å være sliten, men det er verre å være deppa.

Søvn er viktig, men jeg er en av de som føler at jeg kaster bort mye verdifull tid hvis jeg sover bort dager - til tross for at jeg trenger det noen ganger. Jeg trenger minner og lærdom og vennskap. For mange er det veldig enkelt å dra på jobb, komme hjem og legge seg - for så å gjøre det samme neste dag. For meg er det helt umulig - spesielt her i London. Tro meg - folk gjør det ikke bare hjemme i Bodø, men her også. Det klarer ikke jeg. Jeg må få mer ut av dagene mine enn jobb, mat og søvn - fordi jeg har kjent gang på gang hvor viktig det er. 


kommentarer: 0



NEW TATTOO

  • Skrevet 10.10.2016
  • Klokken 02:04


Her har dere altså min nye tattoo! Jeg elsker den. Jeg elsker hva den betyr for meg og jeg elsker at den er så uperfekt - hvis dere skjønner hva jeg mener. Gjør dere ikke så betyr vel egentlig ikke det noe, men jeg vet og jeg skjønner. Den er veldig enkel, men skriften, plassering og størrelse - og akkurat slik jeg ville at den skulle være.

Det er kanskje ikke vanskelig å skjønne betydningen for meg, spesielt ikke hvis dere kjenner meg. Jeg elsker å reise, og det er en ting som alltid kommer til å få meg til å føle meg lykkelig, og som alltid kommer til å få meg til å lære og vokse. Jeg har aldri kjent på følelsen av å kjenne meg hjemme et spesielt sted, eller føle at jeg hører til en plass. Jeg tror heller aldri jeg kommer til å få den følelsen. Samtidig føler jeg meg alltid trygg. Jeg har meg selv - uansett hvor jeg drar i verden har jeg meg selv. Det er den ene tingen som kommer til å hjelpe meg når livet forandrer seg gjennom oppturer og nedturer. Jeg klarer ikke å kalle et sted hjemme når verden er så stor og det er så mye å se. Jeg elsker å føle meg fri til å dra hvor jeg vil.

// My new tattoo! I love it. I love what it means to me and I love how it's imperfect in a way. It just looks like it's something someone's written on me, and it's really simple with the font and the size. Just how I wanted it. 

If you know me it's not hard to guess what it means to me. I love traveling, and it's the one thing that I know always gonna make me feel happy, always gonna help me grow and learn. I have never felt like a place has ever made me feel like home, or even felt like I belong somewhere. I don't think I'll ever get that feeling either. At the same time I always feel safe and sure, never lost. I got me no matter what - no matter where I go in this world I got myself and that's the one thing that's gonna help me be okay with changes and ups and downs in life.  


kommentarer: 1



UTENKELIG FOR LILLE MARTE PÅ 8 ÅR

  • Skrevet 28.09.2016
  • Klokken 19:30

Jeg vet at jeg alltid skal fortsette med noe som gjør meg glad, og slutte med det den dagen det ikke gir meg like mye som det en gang gjorde.

I det siste har jeg fått kommet litt tilbake mtp. modelljobbingen igjen, og jeg har innsett at det er noe jeg vil fortsette med - fortsette å gripe de mulighetene som blir gitt til meg nå som jeg fortsatt kan.

Jeg tror jeg virkelig trengte å reise til London alene. Helt alene. Uten noe modellbyrå og uten noe modelleilighet. Jeg tenkte at jeg virkelig kjente på selvstendighet da jeg reise som 17 åring til Athen for å bo med noen ukjente, i et ukjent land, med et ukjent byrå. Og ja - herregud - det gjorde jeg. Jeg kan innrømme at jeg er stolt av meg selv også, stolt for at jeg tok sjansen. Dere skulle bare visst hvor utenkelig det hadde vært for lille Marte på 8 år. Dere skulle virkelig ha visst...

Jeg er så glad for at jeg har mamma. For at hun lot meg ta sjansen. For at hun alltid klarer å se gnisten i øynene mine. For at hun tror på meg - og hjelper meg til å tro på meg selv. 

Det å flytte til London var annerledes. Det var noe jeg virkelig gjorde for meg selv og fordi jeg trengte det. Det er vanskelig å få alle til å forstå det, men det er helt utrolig hvor mye man vokser på å reise alene - på å bli kjent med andre mennesker og et nytt sted. Mest av alt å kunne føle seg oppriktig glad i sitt eget selskap. Jeg husker enda dagen jeg fikk jobben hos Miss Selfridge, så dro jeg rett å så på et sted jeg kunne leie - og en time senere hadde jeg både jobb og sted å bo i London. Jeg sendte mamma et oppriktig lykkelig bilde av en oppriktig lykkelig Marte. Det er rart hvordan slike ting hjelper på selvtilliten din. Jeg klarte å få fram de gode følelsene av mine egne prestasjoner. Derfor er det så viktig å være glad i seg selv - derfor er det så viktig å tro på seg selv. Uansett hvor mange mennesker som skuffer deg i løpet av livet ditt, tro meg - det kommer til å skje, så vet du at det er du som kan gjøre deg selv lykkelig. Du trenger ikke mennesker i livet ditt som har en negativ påvirkning på deg og din selvtillit, de fortjener ikke å ha den makten over deg.

Jeg er så glad for at jeg har Mathilde. Jeg ser ikke på henne som en venn lengre, men som familie. Det gjør nok mamma også. Hun har også vært der hele tiden. Fra da jeg var den lille usikre jenta på skolen, til tenårene og alt som kom med, til tårer på flyplassen, til lange samtaler på Skype, til et vennskap de fleste bare kan drømme om...

Jeg skulle egentlig skrive mer modellrelatert, men som jeg nevnte til dere tidligere er det vel egentlig ikke det viktigste - eller det jeg liker å prate mest om...

Jeg vet i hvert fall at jeg fortsatt trives med modellbransjen. Jeg vet at jeg har vokst så mye mer siden jeg startet å reise og jobbe. Jeg vet at jeg er mye mer selvstendig og at jeg har lært hvor viktig det er å stå opp for seg selv - og ikke minst - tro på seg selv! 

Jeg har kjent ekstra på det at jeg burde gripe flere muligheter igjen når jeg gang på gang, dag etter dag, får beskjed av kollegaer og kunder som forsterker tankene mine om at jeg kan gjøre noe enda bedre og noe enda større. Jeg håper dere ikke misforstår meg, fordi jeg hater å lese om folk som skryter om slike ting - og det er ikke det jeg prøver å gjøre, men jeg tror dere forstår at man føler at man burde fortsette med noe og jobbe hardere når man gang på gang får bekreftet at det er muligheter som ligger å venter på deg - bare du vil nok og jobber hardt. Ikke trenger man å få det bekreftet heller, men noen ganger kan noen ord fra en fremmed hjelpe deg langt på vei...

Jeg håper at dere også får noe ut av det jeg skriver, uansett om jeg er en fremmed, en dere vet om, eller en dere kjenner. Jeg håper det i det minste gir dere noe...

Jeg vet at jeg alltid skal fortsette med noe som gjør meg glad, og slutte med det den dagen det ikke gir meg like mye som det en gang gjorde.


kommentarer: 0



SAVNER DET ALLEREDE

  • Skrevet 27.09.2016
  • Klokken 11:26



En av de største grunnene til at jeg har lyst til å teste ut å bo i USA... Været. Tro det eller ei, men jeg trenger varme - trenger å kunne gå i sommerklær og slippe å kjenne på følelsen av å bare ville ligge inne under dyna i varmen. Fordi tro meg - den har jeg kjent på alt for mange ganger hjemme i Norge. Hvorfor holde seg i kulden når man vet at det kommer til å påvirke deg i såpass stor grad? Jeg vet hvor stor forskjell det er på meg når det er sommer i forhold til når det er vinter. 

Det som er kjipt med London er at her blir det også kaldt. Vinter. Kanskje ikke helt likt som i Norge, men fortsatt mer enn nok for meg. Jeg savner allerede dagene i parken med vin og venner, god musikk og fine samtaler. Dager med lite klær og solbriller. Til og med lunsj på jobb som jeg kunne nyte ute i sola samtidig som jeg ser på alle menneskene rundt meg. Jeg håper at jeg kunne fått noen få slike dager før vinteren kommer, men det er nok lite sannsynlig...

Jeg tror vinteren blir fin her da, ikke misforstå meg. Som jeg nevnte i går er det så mye bra som kommer nå. Men jeg kan ikke nekte på at jeg er en person som elsker sommer og varme. Det kommer alltid til å være en viktig ting for meg. 

// Actually one of the biggest reasons why I want to try living in America... The weather. Believe it or not, but I need sun - I need to be able to just walk around in shorts and don't have to feel like all I want to do is lay in bed under the covers where it's still warm. Because believe me - I've felt like that too many times back home in Norway. Why make my self stay in the cold when I know it's gonna affect me like that? I know how summer and winter affects me in different ways. 

When it comes to London it's pretty similar to Norway when it comes to winter. Still a bit colder home, but more than enough for me... I already miss days in the park with drinks, music and good people. Days where all you need to wear is shorts and sunglasses. Even lunch at work that I can enjoy outside in the sun watching people stressing to wherever they're going. I would be so happy if I got to have more days like that before winter comes... But that might not happen.

I think the winter here is going to be nice though, don't get me wrong. I already told you yesterday I have so much to look forward to. But I can't deny that I'm a person that loves summer and heat. It's always gonna be an important thing for me.


kommentarer: 1



Jeg skulle så gjerne ønske dere kunne forstå

  • Skrevet 23.09.2016
  • Klokken 00:34

London. Onsdag. 22:43

Processed with VSCO with m5 preset

Jeg vet ikke om det er samtalen med Mathilde fra tidligere i dag. 

Jeg vet ikke om det er fordi jeg var ute i går og har hatt alt for mye tid til å tenke i dag.

Jeg vet ikke om det er fordi jeg sitter i senga alene på rommet med rolig musikk.

Jeg skulle bare så gjerne ønske at dere kunne forstå, virkelig forstå, hvor viktig det er å gjøre det du vil. Det du har lyst til akkurat nå. Ikke fordi kjæresten din har lyst, ikke fordi foreldre presser deg, ikke fordi bestevenninna de skal gjøre det.

Jeg skulle så gjerne ønske at dere kunne forstå, virkelig forstå, at dette er livet ditt. Valgene du tar nå, veien du velger å gå, menneskene du velger å omgås med. Det er alt ditt valg. Du er din egen person. Du har dine egne drømmer, mål og verdier. Hvorfor er du så redd?

Processed with VSCO with m5 preset

Jeg skulle så gjerne ønske at dere kunne forstå, vi er alle bare en gjeng med mennesker - mennesker som ikke klarer å innse hvor viktig det er å høre på seg selv. Hvorfor er du redd for å si hva du synes? Hvorfor vil du heller ligge oppe om natta og tenke på alle tingene du kunne ha sagt? Du fortjener å være ærlig med følelsene dine. Ikke kast bort tiden din på mennesker som ikke en gang vil prøve å forstå deg. Mennesker som ikke vil gi like mye av seg selv som du gir av deg. Det fortjener du ikke. Du fortjener ikke å sitte der å se tilbake på livet ditt, og tenke på hvor mye unødvendig tid og energi du brukte på noen som ikke fortjente det. Og selv om du innser da at det faktisk var andre som fortjente din latter, gråt og glede - så har du mistet mange fine stunder som kunne ha vært. Vær så snill å prøv å se verdien din akkurat nå.

Jeg skulle så gjerne ønske at dere kunne forstå, hvor mye det gir deg når du innser at du faktisk kan gjøre det du vil. Du kan flytte til andre siden av verden eller du kan starte ditt eget firma. Du kan følge den drømmen og du kan få den jobben. Vi lever i en verden full av mennesker - mennesker med helt lik verdi, men som fortsetter å lever i den troa om at noen er mer verdt enn andre. Og hvem har skapt det synet? Oss. Vi. Mennesker. Det er bullshit. Det e bullshit og jeg hater at unge mennesker vokser opp i en verden som dette uten at noen kan fortelle dem hvordan det virkelig er. Hvordan Kim Kardashian ikke er noen du burde streve etter å bli som, hvordan "relationship goals" ikke er det du burde lengte etter, hvordan du kaster bort tiden din på å ville ha store pupper når du har små og prøve å se ut som hun du ser crushet ditt like på instagram. Faen heller. Hvordan ble dette så jævlig viktig? 

Processed with VSCO with m5 preset

Jeg skulle så gjerne ønske at dere kunne forstå at de fineste menneskene jeg vet om er de som jeg kan prate med. Prate ordentlig med. Ikke om modelljobbing, ikke om trening, ikke om klær eller sminke. Mennesker som forstår hva som egentlig er viktig. Mennesker jeg kan lære av, og som kan lære av meg. Samtaler som gir meg noe. Mennesker som kan gjøre meg så irritert og så lykkelig. Mennesker som klarer å få fram sterke følelser i meg. Følelser er viktig. Spesielt når man lever i en så følelsesløs verden. Dette er mennesker jeg trenger i livet mitt for å ikke bli dratt med i denne overfladiske bobla som alle ser ut til å leve i. Når ble det teit å snakke om livet? Når ble det teit å snakke om drømmer? Ikke minst, når ble det teit å følge de? Hvordan verden er det vi lever i når unger vokser opp i den troa om at et mål og en drøm det er verdt å følge er å bli kjendis på instagram fordi det er kult, men ikke å bli statsminister fordi det virker uoppnåelig? 

Sist, men ikke minst, jeg skulle ønske dere kunne innse hvor viktig det er å tenke på seg selv. Å gjøre ting for deg selv. Det er ditt liv - og det er du som kommer til å sitte igjen å angre på sjansene du ikke tok og drømmene du ikke fulgte. Du kan ikke legge ansvaret på noen andre. Det er ikke kjæresten din sin feil at du ikke fikk den muligheten du ville fordi du valgte å gå samme vei som han. Det er ikke bestevenninna de sin feil fordi du dro dit hun dro. Det er ikke foreldrene dine sin feil fordi de presset deg til noe du egentlig ikke ville. Du er din egen person og du har din egen stemme. Du har rett til å si nei og du har rett til å leve ditt liv akkurat som du vil.

Processed with VSCO with m5 preset

Jeg skulle så gjerne ønske dere kunne forstå...


kommentarer: 0



PENGER ELLER OPPLEVELSER?

  • Skrevet 11.09.2016
  • Klokken 07:44

Processed with VSCO with c1 preset

Den siste tiden, spesielt disse to siste ukene, har jeg kjent på at jeg har brukt alt for mye av tiden min på å jobbe. Høres det rart ut? Kanskje. Jeg har jobbet 40 timer i uka, og med det får jeg selvfølgelig mer enn nok penger til å klare meg. Jeg trenger slettes ikke jobbe så mye en gang. Jeg hater å føle at jeg kaster bort tid - verdifull tid som jeg kunne ha brukt på så mye annet som gir meg mye mer tilbake. Og sånn har jeg følt det i det siste.

Jobb er viktig. Selvfølgelig er det det. Vi trenger penger for å overleve. 

Processed with VSCO with c1 preset

Men så er lidenskapen din også viktig. Vennene dine. Drømmen din. De må øyeblikkene. Du er viktig. Du er det viktigste du har her i livet.

Det å kunne gjøre det du virkelig har lyst til - det som får deg til å sitte igjen med følelser, opplevelser, minner...

Det at du gir deg selv mulighet til å kunne gjøre drømmer og mål til virkelighet - og ende opp med å gjøre noe du liker hver dag.

Processed with VSCO with c1 preset

Flyttet jeg til London for å jobbe? På en måte ja - på en måte nei. Jeg flyttet hit for å jobbe for og med meg selv - både med tanke på drømmer og mål, men også bare meg selv som person. Jeg flyttet ikke hit for å møte opp på samme plass hver eneste dag og bruke mer tid inne i en butikk - enn utenfor i den virkelige verden. Jeg trenger mer - og jeg trenger å kunne føle meg fri og styre litt selv. Det er bare sånn jeg er...

Ikke misforstå meg. Jeg trives veldig godt i jobben jeg har nå. Jeg kommer til å fortsette, men jeg kommer til å trappe ned på hvor mange dager i uka jeg bruker der. Jeg har nok penger til alt jeg trenger og enda mer - så er det en ting jeg er helt sikker på, så er det at jeg heller vil bruke tiden min på mer verdifulle ting enn penger (ja, det finnes!) - istedenfor å få penger for å kaste bort tiden min. 

Processed with VSCO with c1 preset


kommentarer: 1



KJÆRLIGHET I LONDON

  • Skrevet 05.09.2016
  • Klokken 22:16

Vi mennesker er rare.

Jeg hadde en samtale med en kollega her om dagen. 

Vi snakket litt om tankegangen til de fleste her i London. Når det kommer til kjærlighet. Jeg kan innrømme at jeg kjente meg litt igjen. Hun er gift nå, men nevnte hvor vanskelig det var å finne noen som vil binde seg med noen og holde seg til de, og bare de. Det finnes jo alltids noe bedre, noe nytt, noe mer spennende? 

Her skjer alt så fort, du vet aldri hvem du kan møte eller hva som skjer neste dag - men er det verdt å la en god ting gå for noe annet som muligens kan komme, og muligens være bedre for deg? Er det verdt det? 

Jeg kjente meg vel kanskje litt igjen i det vi nevnte som "guttenes tankegang". Jeg vet at det er flere jenter som tenker på samme måten, og det spiller ingen rolle hvem som gjør det, men er det galt? Jeg tror det er sånn for meg fordi det er mitt syn på det meste - verden er så uendelig stor og den beste følelsen er å føle seg fri til å dra hvor enn du vil, gjøre hva du vil og fokusere på veien du vil gå. 

Men det er jo litt trist å tenke på - hvor mange som går glipp av fine mennesker som kunne vært en veldig stor og meningsfull del av livet ditt. Folk har det så travelt, og er så selvsentrerte. Det er bra å fokusere på jobb, men er det ikke bedre å fokusere på livet og de du omgås? Det er de som gir deg det som faktisk er betydningsfullt. Latter, glede, tårer, følelser. 

Jeg vet at jeg alltid kommer til å være en person som ikke liker å være i ro for lenge, og jeg trenger alltid å føle meg fri - men jeg håper og tror at jeg kommer til å se verdien i å bli og fortsette å være med noen som betyr noe i steden for å tenke på at det kanskje er noe bedre der ute når jeg blir eldre. Det er enkelt å se at mange har en slik tankegang i storbyer som dette. 

Jeg tror de fleste egentlig ikke har tid til å se det i det store og hele. Man kommer til slutt til å sette mer pris på kveldene med mennesker som betyr noe for deg og får deg til å føle noe, enn fremmede som er borte neste dag. 

Vi sier ikke hva vi egentlig mener eller hva vi egentlig vil - hvorfor? Er det så vanskelig å skjønne at livet er kort, for kort til å ikke fortelle folk hva du føler, og at det beste du gjør er å være deg selv. La folk vite hvordan du har det og hva du føler, så slipper man å kaste bort så mye verdifull tid på mennesker som ikke fortjener den - samtidig som man ikke lar mennesker som faktisk fortjener den få sjansen.


kommentarer: 0



FRIHET

  • Skrevet 24.08.2016
  • Klokken 14:57

Det er rart hvordan hele livet mitt brukte å være i Bodø.

Det er rart at et spontant valg kan føre til så mye nytt.

Det er rart at å flytte til et nytt land kan gi deg følelsen av et helt annerledes og nytt liv. 

Jeg smilte i går kveld. For meg selv. Kl 22:00. Jeg satt i flyet. Lysene var av og det var mørkt. Ut av vinduet så man uendelig med lys. Lys som ga liv til London. Byen som jeg har kalt hjem i over et halvt år nå, og byen jeg kan fortsette å kalle hjem litt til. 

Jeg elsker å føle meg så fri.

Jeg elsker å vite at jeg ikke tilhører et sted.

Verden er min, og verden kan være din også - bare du vil. 


kommentarer: 3



BESØK HJEMMEFRA!

  • Skrevet 20.06.2016
  • Klokken 14:44

Dager der jeg får hjemlengsel savner jeg ikke selve stedet, jeg savner ikke rommet mitt eller huset, men jeg savner folkene. Derfor blir jeg alltid like glad når jeg får besøk hjemmefra - og at de kommer hit til meg, i London.

Så i neste uke kommer mamma, og hun blir i nesten to uker! I tillegg drar vi en tur til Amsterdam. Åh. En annen ting å elske med London er at alt er så nært - du kan bare sette deg på et fly og være der om en time eller to. Gleder meg allerede til å oppdatere dere med bilder derfra. 

Og rundt en uke etter at mamma er dratt kommer Mathilde og Amalie! Jeg er så glad for det. Det kunne heller ikke vært mer perfekt timing, fordi jeg vet hvor ensom jeg plutselig føler meg når jeg har hatt noen her med meg hele tiden - og plutselig blir det helt tomt igjen. De skal være her i ca en uke - og det blir så bra! 

Jeg er så heldig som kan være her i London, men samtidig få det jeg savner hjemmefra hit til meg. 

Processed with VSCOcam with p5 preset

Okei, så er det ikke bare folkene jeg savner til tider... Bare se da! Har nå gått igjennom alle bildene fra forrige sommer... Haha, jeg er så dum til tider. Bare min egen feil at jeg plutselig fikk litt hjemlengsel. 

// The times I feel homesick it's mostly because I miss the people back home, not because I miss the city or the place. That's why I'm so happy when they come to visit me, here in London. So next week my mom is coming, and she's almost staying for two weeks! We're also gonna go to Amsterdam while she is here. Never been there before, so I'm really excited! About one week after she's left my best friend and her sister is coming to stay with me for a week! So happy about that. They couldn't be coming at a better time either, from experience I know how much it sucks when my friends and family leave after having stayed with me for some time.

While I was looking for a photo for this post I ended up looking at all the photos from last summer, and I have to admit it's not only the people I miss - just look how beautiful it is! I kinda hate myself because now it's only my own fault that I feel homesick.


kommentarer: 1



MAKE IT A GOOD DAY #2

  • Skrevet 15.06.2016
  • Klokken 23:04

Tidligere skrev jeg et innlegg om tips til ting du kan gjøre for å ikke ha en dårlig dag. Eller i det minste for å gjøre den litt bedre. Her kommer del 2! Tror også man har godt av å prøve å gjøre noen av disse punktene oftere hvis man rett og slett har en dårlig periode og ikke nødvendigvis bare en dårlig dag. Del 1 kan du finne her. 

// Earlier I wrote a post about things you can do if you're having a bad day, and here's part 2! You can find part 1 here. 

 

6. Være med venner! Det kan kanskje føles som det siste du vil er å være med mennesker, men har du noen nære venner ville jeg anbefalt å ta kontakt med de. Enten bare for å lage god mat og se film, dra på en roadtrip, gå en tur eller bare prate. Noen ganger kan det bare gjøre vondt verre når man sitter alene med sine egne tanker, og alt kan virke så mye verre enn det egentlig er. Må også nevne at jeg er en av de som helst er alene på en kjip dag, men jeg prøver å bli bedre fordi jeg vet hvor godt det føles å være med noen. 

// 6. Hang out with friends! It might feel like you just want to be alone and not socialize on a bad day, but call up your close friends - it will make things a lot better! Even if you're just cooking, watching a movie, talking, going on a roadtrip - whatever. Everything feels so much worse if you're by yourself just thinking and thinking. 



7. Hør på musikk! Ikke på trist eller veldig rolig musikk, vet at det kan være vanskelig ettersom det som regel er det eneste man vil høre på... Men hvis du tar på litt glad-musikk så kan det utrolig nok gjøre underverker. Noen ganger kan det faktisk også hjelpe å høre på musikk som gjenspeiler humøret ditt, men til tider kan det også bare gjøre vondt verre - så jeg anbefaler musikk du kan danse til, eller musikk med god tekst som kan få deg til å tenke mer positivt. 

// 7. Listen to music! Music can bring out so many emotions - try to put on something that brings back good memories, or just a really happy-song. Music always helps! 



 

8. Ordne deg! Dusj, ta på sminke, ordne håret, ta på et fint antrekk. Det er nesten rart hvor mye bedre man kan føle seg av dette! I tillegg får man lyst til å gjøre noe mer ut av dagen når man har ordnet seg - alle vet jo hvor kjipt det er de dagene man ser bra ut og ingen andre får sett det? Haha. 

// 8. Get ready and dress up! Take a shower, fix your hair, put on makeup and a nice outfit. Almost weird how much better you can feel just by doing this! And since you're already dressed up you immediately want to do something else than just staying in - everyone knows how much it sucks when you look good but no one sees you, right? Haha.

9. Spa day! Noen dager er det faktisk bra å ha me-time til tross for at du har en dårlig dag. Ordne neglene dine, ta ansiktsmaske, selvbruning - hva enn du føler for! Legg deg i badekaret med en bok, og nyt stillheten. 

// Have a spa day! Some days the best thing might just be to have a me-day. Fix your nails, do a facial, self tan - whatever you feel like! 

10. Skriv! Noen ganger kan det å skrive ned tankene og følelsene dine være veldig god terapi. Du får satt ord på hvordan du har det og føler deg, og etterpå føler du deg lettere. Har du mye på hjertet og mye i hodet tror jeg det aller viktigste er å få det ut. Går du for lenge med alt dette blir det alt for mye for deg på et eller annet punkt - og da kommer det til å bare være mye verre og større når alt kommer ut. Skriv det ned - eller prat med noen. Ikke tro at du må klare alt alene, eller at du er svak som har det kjipt selv om du egentlig ikke har noen grunn. Vi er alle mennesker og trenger noen til å høre på oss til tider.

// Write! Sometimes the best terapi can be writing. Putting your feelings and emotions into words leaves you feeling so much lighter afterwards. If you have a lot on your heart and a lot of thoughts I think the most important thing is to get it out. If you keep holding everything in it will eventually be too much for you to handle at one point - and then everything will feel much worse. Write it down or talk to someone. Don't think that you'll have to do everything by yourself, or that you're weak just because you feel like you don't really have a reason to feel this way. We all need someone to just listen to us at times. 

11. Shopping! Veldig overfladisk punkt, og helt klart ikke lurt å gjøre hvis du sliter med å ha dårlige dager veldig ofte (med mindre du har plenty med cash) - men i blant kan det hjelpe! Jeg vet i hvert fall at jeg til tider kan få veldig lykke-følelse (kortvarig selvfølgelig) av shopping, og det kan helt klart hjelpe meg på en kjip dag. Kjærligheten min for shopping er nok over gjennomsnittet stort. 

// 11. Shopping! Such a superficial tip really, and not smart to do every time you're having a bad day if you have them often (unless you got plenty of cash) - but every now and then it might help! I know it always makes me feel better, but of course this is a short term happiness. My love for shopping is too big, haha...

12. Gjør noe fint for noen andre! Noen ganger kan det som får deg til å føle deg best være å hjelpe noen eller gjøre andre glad. Jeg vet selv hvor godt det føles når jeg får andre til å smile, eller se at de blir oppriktig glad over noe jeg har gjort. Det må være en av de beste følelsene! Enten det er å overraske noen du er glad i med middag, fortelle hvor mye noen betyr for deg, komme på døra med film og godis - bare en god gjerning rett og slett! Det kan også være å kjøpe mat til noen du ser sliter, prate med noen som virkelig trenger det, eller gi komplimenter. Alt virker og betyr noe!

// 12. Do something nice for someone! Sometimes the best thing you can do to feel better is to help someone, or make someone happy. Basically doing something that really matters. The best feeling in the world is making someone else happy, and seeing them smile because of something you did for them or told them. Even if its telling someone how much they mean to you, surprise someone with dinner, or buying food to someone you se struggling, talk to someone who really needs it, or give compliments. Every little thing matters and means something to someone! 


kommentarer: 0



WHEN SOMEONE PUTS YOUR FEELINGS INTO WORDS

  • Skrevet 10.06.2016
  • Klokken 15:52

The Hardest Part of Travelling that No One Talks About by Kellie Donnelley

You see the world, try new things, meet new people, fall in love, visit amazing places, learn about other cultures - then it's all over. People always talk about leaving, but what about coming home?

Processed with VSCOcam with b5 preset

We talk about the hard parts while we're away - finding jobs, making real friends, staying safe, learning social norms, misreading people you think you can trust -but these are all parts you get through. All of these lows are erased by the complete highs you experience. The goodbyes are difficult but you know they are coming, especially when you take the final step of purchasing your plane ticket home. All of these sad goodbyes are bolstered by the reunion with your family and friends you have pictured in your head since leaving in the first place.

Then you return home, have your reunions, spend your first two weeks meeting with family and friends, catch up, tell stories, reminisce, etc. You're Hollywood for the first few weeks back and it's all new and exciting. And then it all just goes away. Everyone gets used to you being home, you're not the new shiny object anymore and the questions start coming: So do you have a job yet? What's your plan? Are you dating anyone? How does your 401k look for retirement? (Ok, a little dramatic on my part.)

Processed with VSCOcam with b5 preset

But the sad part is once you've done your obligatory visits for being away for a year; you're sitting in your childhood bedroom and realize nothing has changed. You're glad everyone is happy and healthy and yes, people have gotten new jobs, boyfriends, engagements, etc., but part of you is screaming don't you understand how much I have changed? And I don't mean hair, weight, dress or anything else that has to do with appearance. I mean what's going on inside of your head. The way your dreams have changed, they way you perceive people differently, the habits you're happy you lost, the new things that are important to you. You want everyone to recognize this and you want to share and discuss it, but there's no way to describe the way your spirit evolves when you leave everything you know behind and force yourself to use your brain in a real capacity, not on a written test in school. You know you're thinking differently because you experience it every second of every day inside your head, but how do you communicate that to others?

You feel angry. You feel lost. You have moments where you feel like it wasn't worth it because nothing has changed but then you feel like it's the only thing you've done that is important because it changed everything. What is the solution to this side of traveling? It's like learning a foreign language that no one around you speaks so there is no way to communicate to them how you really feel.

This is why once you've traveled for the first time all you want to do is leave again. They call it the travel bug, but really it's the effort to return to a place where you are surrounded by people who speak the same language as you. Not English or Spanish or Mandarin or Portuguese, but that language where others know what it's like to leave, change, grow, experience, learn, then go home again and feel more lost in your hometown then you did in the most foreign place you visited.

Processed with VSCOcam with b5 preset

This is the hardest part about traveling, and it's the very reason why we all run away again.


kommentarer: 0



HOW TO MAKE IT A GOOD DAY

  • Skrevet 31.05.2016
  • Klokken 23:47

Alle har sine dårlige dager i blant, men trenger det egentlig å være en dårlig dag? Bestemmer man seg for at man har en kjip dag fra første stund - så kommer det åpenbart til å bli sånn. Jeg tror det er alt for mange som ikke forstår hvor mye tankene og det i hodet har å si. Det bestemmer over alt - ikke bare om du skal ha en god eller dårlig dag, men om hvor du skal komme deg her i livet. Det beste med det? Det er du som er sjefen, og det er du som bestemmer! Noen dager er tyngre, helt klart, men du har det slettes ikke så kjipt som du tror. Det er du som bestemmer hvordan dagen skal bli. 

// Everyone has their bad days every now and then, but does it really have to be a bad day? If you already decide it's gonna be a bad day from the moment you wake up, then that's obviously how it's gonna be. I think more people needs to understand how much the mind controls you. It's in control over everything - not just if you're gonna have a good or bad day, but where you're gonna go in life. The best thing about it? You're the boss, and you're in charge! Some days are harder just because, no doubt, but it's not nearly as bad as you think. You're the one in charge of your own mind and you're the one in charge of how the day is gonna turn out!

Jeg tenkte å komme med noen tips som dere kan bruke til å gjøre en grå dag til en fin dag!

// I'm going to give you some tips on how to turn a bad day in to a good day!

1. Endre tenkemåten din! Dette det første og det viktigste du burde gjøre. Bestem deg for at dagen i dag skal bli en fin dag. Tenk over hvor heldig du er, og hvor mye du har å være takknemlig og glad for! Tenk på hvor mange som har det så mye verre enn deg, men likevel klarer å være så glad. Tenk på at dette også er en dag i livet ditt - like viktig som alle andre, så hvorfor skal du kaste den bort på å ligge under dyna og synes synd på deg selv?

// 1. Change your mindset! This is the first and most important thing you should do. Decide that today is gonna be a good day. Think about how lucky you are, and how much you've got to be grateful and happy for! Think about how many that's got it a lot worse than you, but still manage to be so happy. Think about that this also is a day in your life - just as important as every other day, so why waste time laying in bed feeling sorry for yourself? 

2. Kom deg ut! Dette er også er punkt som er veldig viktig. Stenger du deg inne hele dagen i mørket fordi du tenker at du bare vil være alene, ikke vil møte folk, eller bare vil sove - så burde du prøve å tvinge deg selv til å i det minste ta deg en liten gåtur ute i frisk luft. Jeg lover at ting vil føles bedre! Det verste du gjør er å bare være inne - når dagen kommer til slutten vil du føle deg like ille som tidligere og føle at du ikke fikk en eneste ting ut av dagen, og det er ikke en god følelse å legge seg med.

// 2. Go outside! This is another thing that's really important. If you stay inside the entire day because you feel like you just want to be alone, not meet anyone or just want to sleep - then you should at least force yourself to take a walk in fresh air. I promise things will feel better! The worst thing you do is to just stay inside on a bad day - when the day comes to an end you'll just feel as crap as earlier and you'll also have the feeling that you didn't get anything out of your day. That's not a good feeling to have when you go to bed. 



 

3. Tren! Det redder meg fra å ha en skikkelig dårlig dag hver gang. Du føler at du gjør noe bra for deg selv, du får brukt frustrasjonen din, sinnet ditt eller hva enn du føler, og sitter igjen med en god følelse etterpå. Du får mer energi og føler at du i det minste har fått noe ut av en ellers kjip dag. Det kan være en tung tanke når du allerede har en dårlig dag, men hvis du bare setter i gang kan jeg love at ting føles bedre etterpå!

3. Work out! This always saves me from having a really bad day. You feel like you're doing something good for yourself, you get to use your frustration, anger or whatever you're feeling, and when you're done you're left with a good feeling. It gives you more energy and you feel like you've got something out of an otherwise bad day. It might be a though thought to go work out when you're already having a bad day, but I promise things will feel a lot better afterwards! 

4. Vær produktiv! Få noe ut av dagen. Få unnagjort alt som du vet trengs å gjøres. Skriv en liste der du kan krysse av ting som blir gjort etterhvert, og når alt til slutt er krysset av føler du at du har fått gjort en hel del, spesielt i forhold til hvordan du ville ha følt det hvis du hadde kastet bort en hel dag i senga. 

4. Be productive! Get something out of the day. All the things you need you eventually need to get done - do them. Write a list where you can check off the stuff that you've done, and when everything eventually is checked off you feel like you've gotten a lot done, especially compared to how you would've felt if you wasted the entire day in bed. 


5. Jobb med prosjekter/mål! Tenk på målene dine, på drømmene dine. Hva er det du kan gjøre i dag som kan hjelpe deg å komme deg dit du vil? Mange tenker at en dag ikke har noe å si i det store og hele, men det er helt motsatt - i det store og hele har en dag alt å si. Det er alle disse dagene som betyr noe, hva du velger å bruke tiden og energien din til hver eneste dag. Det er denne dagen som kan hjelpe deg til å nå målet og drømmen din. Denne ene dagen er en stor del av veien til dit du vil.

5. Work on your projects/goals! Think about your goals, your dreams. What is it that you can do today to help you get closer to where you want to be? There's so many people that think one day doesn't really matter in the big picture, but it's really the opposite - in the big picture one day can change everything. It's all these days truly matters, and what you choose to spend your time and energy on every single day. It's all of these single days that can help you reach your goals and dreams. This one day is a big step in the direction you want to go. 


kommentarer: 1



DET ER NOE MED SØNDAGER

  • Skrevet 22.05.2016
  • Klokken 22:42

Søndager kan få meg til å tenke for mye, stresse for mye, sove for mye, kjenne på for mange følelser... Likevel står jeg fast på at jeg liker denne dagen i uka. Jeg liker at den gir meg tid til å reflektere, planlegge og tenke. Til tider. Jeg har funnet ut at jeg gjør for lite på denne dagen - den gir meg for mye tid til å savne å bare kunne bruke tre minutter på å kjøre til bestevenninna. Den gir meg for mye tid til å savne kvelder med god mat og krim på tv'en sammen med mamma. Jeg er for dårlig til å gjøre ting på denne dagen, fordi jeg tenker at jeg har godt av å slappe av. Ja, det har jeg - men ikke så mye som jeg tror. Livet mitt har kommet til det punktet at det kjennes for lenge. Jeg må gjøre noe med mening, hvis ikke har jeg veldig lett for å føle at jeg kaster bort tiden min. Ja, jeg vet - flink pike syndromet. Til tider er det dritt, til tider er det jævlig bra. 

Jeg er rundt folk hele tiden, er med folk hele tiden - og til vanlig går alt i ett. Derfor tror jeg det føles så rart når jeg plutselig er helt alene. 

Jeg aner ikke hvorfor jeg har vært så utslitt, men jeg er nesten helt sikker på at jeg har sovet 20 timer det siste døgnet. Likevel føler jeg meg ikke helt uthvilt, og det er nok rett og slett akkurat fordi jeg har sovet så mye. Jeg hater å føle meg sløv og lat - og det er akkurat sånn det blir med dager der store deler blir brukt under dyna og i drømmeland. Noen ganger er det bare så lett og så godt å lukke øynene og utsette alt det andre. Jeg er teit på dette til tider, hvem klager vel over å bruke en søndag til å sove? Haha - jeg har det altså egentlig veldig fint... Tror egentlig jeg bare har funnet ut at jenta som alltid har elsket søndager og sitt eget selskap må innse at dagene blir hva du gjør de til, og at hun er blitt en hel del mer selskapssyk enn før. 

Processed with VSCO with f2 preset


kommentarer: 2



"HVA SKAL DU BLI?"

  • Skrevet 13.05.2016
  • Klokken 21:13

Hva skal du bli når du blir stor? Når du blir "voksen"?

Jeg har så lenge følt at jeg må ha et konkret svar - jeg må vite hvor jeg skal og hvordan jeg skal komme meg dit. Jeg hører at det er smart. Jeg hører også at det som regel aldri skjer som man tror. At tilfeldigheter tar deg dit du skal. At du egentlig ikke kan ha en aning om hvor du skal ende opp. Ikke helt konkret i hvert fall. Jeg tror det er riktig, det også. Du kan jo aldri være helt sikkert på hvor livet tar deg. 

Samtidig som vi hører hvor mye tilfeldigheter har å si, så er det nå alle de store valgene må tas. Det kan være vanskelig for en 18-19 åring. Spesielt hvis man har sine egne håp og drømmer, men sitter med andre sine forventinger og hører alle de "realistiske" stemmene i bakgrunnen av sine egne ambisjoner. 

Vi tenker for mye på alle andre. Vi tenker for mye på hva alle andre tenker og mener. Vi tenker ikke nok på hva vi selv egentlig tenker å mener - hva vi egentlig har lyst til. Hvis vi bare prøver å fjerne alt det andre støyet og stresset som overdøver våre egne tanker... Hvis vi bare kunne forstått at det er vårt liv, det er vi som skal leve det, det er vi som skal legge oss og være fornøyd med veien vi velger å gå og det er vi som skal dø, vel vitende om du har gjort det du vil eller gjort det alle andre ville at du skulle. Vi burde leve for oss selv, og rett og slett drite i alle andre sine meninger når det kommer til dine egne valg i ditt eget liv. Hva skal du bli? Hva er dine planer? Hvorfor skal du det? Hvorfor skal du ikke det? Alle disse spørsmålene - men hvem sier du trenger å ha et svar i en alder av 18, 19 eller 20? Hvem sier at du trenger å ha et konkret svar noensinne?

Jeg skal bare fortsette å være meg. Jeg skal fortsette å leve livet mitt som jeg vil. Jeg skal fortsette å lære og feile. Jeg skal fortsette å høre på hjertet mitt. Jeg skal fortsette å følge drømmer, og ha håp. Jeg skal fortsette å gjøre ting som gjør meg glad. Jeg skal fortsette å gjøre ting jeg interesser meg for, og slutte når de ikke gir meg den gleder de en gang gjorde. Og det er ikke noe jeg skal føle meg mislykket for. Jeg skal fortsette å ta en dag om gangen, og gå akkurat den veien jeg vil i det sola står opp. 

Når jeg blir "stor" og "voksen" så skal jeg fortsette å være meg. Selv om jeg vet at jeg aldri kommer til å bli helt voksen - fordi det er ikke meg. Jeg tror alle har de unge tankene, følelsene og drømmene som de en gang hadde når de var ung - forskjellen er at de går rundt å oppfører seg fra utsiden slik som samfunnet forventer at de skal som "voksen", til tross for at du egentlig er den samme som du en gang var - du føler deg i hvert fall like ung i hodet som du gjorde for flere år tilbake. Derfor kommer jeg aldri til å bli helt voksen, jeg vil ikke late som - jeg vil bare være meg. Jeg tror det er viktig å beholde det unge sinnet ditt - den følelsen av at du kan gjøre hva du vil, at du kan bli hva du vil.

Du er ikke jobben din, du er ikke familien din, du er ikke ryktet ditt, du er ikke utdannelsen din, du er ikke pengene dine. Du er deg - og det er nok. 

Er det ingen andre som kan forstå hvor latterlig spørsmålet "hva skal du bli når du blir stor?" er? Hva jeg skal bli når jeg blir stor? Jeg skal fortsette å være meg. Er ikke det nok da? Alt det andre jeg kommer til å gjøre finner jeg ut på veien. Livet lever vi akkurat her og nå, og akkurat nå burde den eneste konkrete planen være at du ikke skal miste deg selv i alle andres forventninger og press. Finn ut hva du vil og gjør det. Eller ikke finn ut hva du vil og vit at det kommer til deg etter hvert. Jeg kan love at mennesker som har "alt" virkelig ikke har alt. Det er du som skal leve med deg selv på slutten av dagen, og det er du som må være fornøyd med hva du velger å bruke dagene i livet ditt til. Fordi det er akkurat det som er livet.

Jeg har vært meg, er meg, og skal fortsette å være meg selv når jeg blir "stor" og "voksen". 


kommentarer: 0



HVORDAN ER DET Å BO ALENE?

  • Skrevet 27.04.2016
  • Klokken 21:49

Ulemper:

* Regninger... 

* Det kan føles ensomt å ikke ha noen rundt seg. (Mindre ensomt når man bor på samme sted med flere personer, men likevel...)

* Når du må bruke penger på verdens kjedeligste ting som vaskepulver og dopapir... 

* Å være borte fra mamma når man er syk eller har en dårlig dag... Det er ikke gøy. Ikke så enkelt som tidligere når jeg bare kunne rope og like etter åpner døra seg. Det er heller ikke bare å ringe når hun er på butikken fordi det er noe du fikk skikkelig lyst på, så har du det 5 minutter etterpå...

Fordeler:

* Du bestemmer. Interiør, musikk, rot eller ikke rot. Alt er ditt valg. 

* Friheten. Jeg elsker faktisk bare det å vite at jeg har flyttet hjemmefra, og at jeg har mitt eget sted - som jeg betaler for og som jeg bestemmer over. Det er en herlig følelse!

* Du kommer i gang med voksenlivet. Lærer og erfarer mer for hver dag som går!

* Du bestemmer hva som er til middag, og ikke minst; den sjokolademelka som står i kjøleskapet er ikke borte når du kommer hjem etter å ha vært ute. 

* Dette er kanskje det beste? Det er så godt å komme hjem igjen og bli dullet med ♥ Det gjør alle ulempene med å bo alene verdt det. Ikke minst er det så fint når man først er hjemme. Og når man skal dra igjen er man som regel veldig klar for å dra hjem igjen til "sitt". Gleder meg til å komme hjem en snartur i neste uka! 

* Det er kjipt med regninger osv, men samtidig føler man seg veldig voksen når man vet at man betaler for alt selv. Det er en god følelse synes jeg. Å være selvstendig.

Så hva vinner? For min del er fordelene størst - og det tror jeg de fleste vil være enige i når man når en bestemt alder! Jeg tror ikke å flytte hjemmefra er noe man trenger å stresse med uansett - jeg vet hvor godt det er å ikke ha alt ansvaret og være i det trygge og kjente. Noen vil nok føle seg klar før andre, og noen vil nok aldri føle seg helt klar - men da tror jeg det lureste bare er å hoppe i det. Samtidig vet jeg at hvis jeg enda hadde bodd hjemme i Bodø, ville jeg aldri ha flyttet ut bare for å flytte til en leilighet i samme by. Men så har jeg aldri tenkt tanken på å fortsette å bo i Bodø heller da, haha. 


kommentarer: 4



HVEM SIER AT VERDEN IKKE ER DIN?

  • Skrevet 25.04.2016
  • Klokken 23:50

Processed with VSCO with f2 preset

Noen dager innser jeg hvor glad jeg er for at ting er blitt som de er, og at jeg ikke ligger i senga mi i lille Bodø.

Processed with VSCO with f2 preset

Som i dag, da vi plutselig begynte å snakke om Norge og livet der "hjemme" på jobb. Til og med mennesker som aldri har vært der klarer å gjette hvordan livet i Norge og Bodø er, hvordan menneskene er...

Processed with VSCO with f2 preset

Det at vi har så mye, men fortsatt klager hele tiden. Det at så mange ikke klarer å skjønne at man ikke blir lykkelig av pengene, klærne, bilene, husene eller at når man har klart "det" eller gjort "det" - da skal man være lykkelig, da skal man bli fornøyd. 

Processed with VSCO with f2 preset

Her møter jeg så mange smilende mennesker og oppriktige smil hver eneste dag. De har ting å klage på og ting som kan forbedres, men herregud som de elsker livet til tross for alt det!

Processed with VSCO with f2 preset

Når man gir av seg selv får man så mye tilbake, og når man bestemmer seg for å leve på ordentlig sitter man igjen med så mye på slutten av dagen. 

Jeg elsker Norge og jeg elsker at jeg er født i Norge. Jeg elsker å komme hjem til Norge. Men jeg elsker å oppleve, lære, feile, erfare i den store verden så uendelig mye mer.

Hvem sier at verden ikke er din? 

Er det en ting jeg er helt sikker på nå - så er det at det å slå seg ned et sted i en alder av 19 år er en utenkelig tanke for meg. Jeg aner ikke hvor jeg skal senere, jeg aner ikke hvor jeg ender opp, jeg aner ingenting - men er det ikke sånn det skal være da? Jeg gleder meg til hver eneste dag. 

// I'm happy about where I am right now, how things have turned out. It's impossible for me to try and explain how much traveling and living in a different city, experiencing, learning, failing - just everything - how much it gives me and how much I appreciate everything that I take with me as I go back to bed after a long day. 

I love that I'm born in Norway and I love Norway. I love coming home to Norway. But I love seeing the world and everything it has to offer even more. I can never get enough. To me it seems crazy to settle down in a city at the age of 19 - there is so much more to see and experience. I have no idea where I'm going or where I'm gonna end up, I know nothing - but isn't that how it's supposed to be? I'm looking forward to every single day - and what it has to offer. 


kommentarer: 1



NÅR DET FØLES TOMT

  • Skrevet 20.04.2016
  • Klokken 16:40

Det er rart hvor vant man blir til å ha noen rundt seg hele tiden, og hvor tomt det føles når man er alene igjen. I går dro Mathilde hjem igjen, og jeg må innrømme at det ikke var så koselig å komme hjem til et tomt rom. Jeg la meg og sovnet i noen timer, og våknet opp i mørket og kjente enda mer på følelsen av å være alene. 

Jeg er en person som liker meg i mitt eget selskap, men jeg merket hvor fint det var å ha noen som kom å møtte meg på jobb når jeg var ferdig og noen å komme hjem til, når jeg hadde besøk av både mamma og Mathilde. Det er kanskje det som gjør det ekstra fint når man får besøk hjemmefra.

Jeg er heldig som har gode venner som bor her også da, og ikke minst at jeg får jobbe med de.

Akkurat nå trenger jeg pause fra søvnløse netter og barer, og gleder meg til fokusere på viktige ting fremover! 


kommentarer: 3



DEN DER DÅRLIGE DAGEN

  • Skrevet 08.04.2016
  • Klokken 22:51

Alt føles egentlig bare kjipt ut fra det sekundet du våkner av alarmen og åpner øynene. Ingenting går som forventet. Alt du egentlig vil er å ligge under dyna og sove. Du føler at du ikke får igjen for det du har jobbet for. Du merker hvor mye du hater å få forhåpninger når det ikke går som forventet. Du føler at du bare trenger en liten pause. Du vil ikke være rundt mennesker. Du vil bare ligge under den varme og gode dyna. 

Du bruker en liten stund på å synes synd på deg selv og lurer på hvorfor slike ting må skje med akkurat deg. Alle andre har det jo så enkelt.

Så innser du hvor teit og latterlig det er, sånn egentlig. Du innser at det alltid kommer til å komme nedturer. Du innser at det ikke er synd på deg i det hele tatt. Du innser at andre ikke har det lettere enn deg, tvert i mot. Du innser at det er dette som gjør de gode dagene og periodene ekstra betydningsfulle. 

Jeg tror det er en grunn til at vi alle har dårlige dager i blant - jeg tror det er noe vi trenger. 

Du sitter igjen med enda mer motivasjon, gnist og glede etter en sånn dag. Herregud så fint livet egentlig er. 

Processed with VSCOcam with f2 preset


kommentarer: 4



"Smiler du når ingen er tilstede er du lykkelig"

  • Skrevet 20.03.2016
  • Klokken 23:16

Det er en søndag. Jeg var ute i går. Jeg kom hjem rundt klokka 5 i morrest. Jeg er trøtt. 

Jeg er trøtt, men jeg sitter her med verdens beste følelse. Hvorfor? Hva er så spesielt med denne tiden - hva er så spesielt med denne dagen?

I dag har jeg sovet i flere timer. Jeg har ligget i badekaret med lukkede øyne og musikk på høytaleren. Jeg har spist mat og sett på serie. En vanlig søndag, men ingenting er "vanlig" når du er oppriktig lykkelig. Jeg har vandret rundt med musikk på ørene og et smil om munnen. 

Å flytte til London er det beste valget jeg noensinne har tatt. Jeg har allerede fått noen fantatiske venner som jeg virkelig setter pris på. Kvelden i går med de var fantastisk gøy, og jeg gleder meg til alle planer og opplevelser som kommer. På tirsdag kommer mamma på besøk og det skal bli så utrolig godt å se henne igjen og være her i London med henne! I tillegg fikk jeg vite på lørdag at Mathilde kommer i april, og jeg vet at de dagene kommer til å bli uforglemmelige - ikke minst siden vi to har snakket i så mange år om London og har flere ganger pratet om å flytte hit sammen eller gå på skole her. Rart hvordan ting plutselig faller på plass. Jeg vet at jeg har så veldig mye i vente, og jeg er så takknemlig og glad for det. 

// It's Sunday. I went out last night. Came home around 5 this morning. I'm tired.

I'm tired, but happy. Why? What's so special about this period in my life - this day?

I have spent this Sunday sleeping, laying in the bathtub with music on the speakers and my eyes closed. Been eating and watching series. A normal Sunday - but nothing's "normal" when you're genuinely happy. I have been wandering around with music in my headphones and a smile on my mouth.

Moving to London is the best choice I have made. I have already met some amazing people, and I'm looking forward to all the experiences and plans to come. On Tuesday my mom is coming to visit - can't wait for that! Mathilde, my best friend, is coming in April and that's gonna be so great. Specially since we always used to talk about moving to London and going to school here. Funny how things suddently fall into place. I know I have so much to look forward to, and so many good things coming for me in life, and I'm so happy and grateful about that.


kommentarer: 1



HVA ER ANNERLEDES DENNE GANGEN?

  • Skrevet 09.03.2016
  • Klokken 13:11

Det er en stor forskjell på å reise et sted i etterkant av å ha signert med et modellbyrå, og det å reise på "egenhånd". 

Friheten.

Når man reiser med modellbyrå skriver man under en kontrakt og må derfor også forholde seg til noen regler. Dette er spesielt viktig hvis man bor i modelleilighet som byrået har ordnet for deg - som de fleste modeller velger å gjøre. Det kjipe er at du ikke kan få besøk, det blir liksom aldri helt "ditt" sted og det at det mest sannsynlig kommer til å bli trangt å dele med flere andre jenter. Det positive er at du sitter igjen med noen veldig gode venner som du vil fortsette å holde kontakten med i ettertid. I tillegg har du alltid noen å være med, noen du kan utforske byen med og noen som skjønner deg på en annen måte på grunn av at dere begge er i samme situasjon. 

Når jeg reiste uten at grunnen ene og alene er på grunn av et modellbyrå er friheten betydelig større. Det positive er blant annet at jeg selvfølgelig kan få besøk når jeg vil, jeg har mitt eget sted, noe som igjen gjør at jeg kan ha alenetid - og det er veldig vanskelig når man bor og deler alt med andre jenter. Følelsen du får av å vite at du har noe som er ditt er fantastisk, du trenger ikke tenke på når du skal hjem igjen, når kontrakten med modellbyrået går ut - du bestemmer. Det kjipe kan være at man ikke kjenner noen fra før (det gjør man som regel heller ikke når man flytter inn i modelleilighet, men det er umulig å ikke bli kjent med de andre jentene når man er sammen hele tiden) og mange føler at det er vanskelig å ta initiativet til å bli kjent med nye mennesker i en ukjent by der du ikke kjenner noen fra før. Men som sagt tidligere - det er bare å hoppe i det!

På dette punktet må jeg si at jeg liker det jeg gjør nå aller best - bare den følelsen av å komme hjem til ditt eget sted og vite at du selv bestemmer. Det er en god følelse. 

Samtidig føler jeg at de tidligere reisene mine har vært med på å gjøre meg "klar" til alt dette og gjøre hele reisen mye enklere.

For meg var det ikke skummelt å gå rundt å levere cv, gjøre et praktisk intervju foran mange mennesker, fortelle ukjente mennesker om meg som person og ha alle øyne på meg - jeg er jo vant til å bli dømt flere ganger daglig på utseende mitt, i tillegg til å vise frem personligheten min på så kort tid som mulig når jeg er på castinger.

Jeg synes ikke det er skummelt å starte en samtale med en fremmed - det har jeg jo gjort hundre ganger tidligere.

Jeg synes ikke det er vanskelig å finne fram i en ukjent by - det har jeg jo vært igjennom tidligere.

Jeg synes ikke synd på meg selv eller blir lei meg hvis ting ikke går helt som jeg vil eller har planlagt - jeg vet jo at det ordner seg hvis jeg fortsetter og ikke gir opp, det har jeg jo erfart mange ganger tidligere.

Sist, men ikke minst - jeg synes ikke det er vanskelig å gjøre alt dette samtidig som jeg prater engelsk. Jeg har jo pratet så mye engelsk de siste årene at hjernen min nesten bare fungerer på engelsk. 

Jeg er så glad for at jeg har de erfaringene jeg har, og for alle de nye jeg sitter igjen med for hver dag som går. Så dere - vær så snill å gjør det dere har lyst til, og ikke tenk på hva alle andre forventer av dere. Ikke tenk at dere ikke klarer det. Hvorfor skal dere ikke det? Albert Einstein var bare et menneske, Kanye West er bare et menneske, sjefen din er bare et menneske. Hvem skal bestemme at du ikke kan gjøre det du vil og det som gjør deg glad? 


kommentarer: 0



ET SJELDENT ØYEBLIKK

  • Skrevet 05.03.2016
  • Klokken 21:07

Processed with VSCOcam with x1 preset

Processed with VSCOcam with m5 preset

Det er noen ord som går igjen hos hver eneste person jeg har snakket med, som har flyttet hit til London. "Tiden går så fort." Uansett om de har vært her i tre måneder eller tre år - så føler ingen at de har vært her så lenge. Jeg som trodde at tiden gikk fort hjemme i lille Bodø kjenner nå virkelig hvordan det føles når man så gjerne skulle hatt flere timer i døgnet. Det er så mye jeg vil gjøre, så mye jeg skal gjøre, så mye jeg må gjøre - så mye av alt. Et sjeldent øyeblikk (som kun har skjedd én gang hittil) kan jeg få tid til å sette meg ved vinduet, puste, se på menneskene, lese, høre på musikk. Det er fint. Samtidig er det så mye annet som foregår at jeg ikke føler tiden strekker til - og det går helt fint faktisk.

Det er nesten aldri et rolig sekund her, men hvis det kommer et sjeldent øyeblikk der jeg har litt ekstra tid er det så deilig å kunne ta alt innover seg. Nå skal jeg hoppe i dusjen og komme meg uuut! Ha en fin lørdagskveld 

// Every person that I've talked to that has moved here as well always says the same thing - "Time goes by so fast here." So far I feel like it's very true - some days I really wish I had more hours. At the same time I like it a lot. The fact that you get to experience so much in just a day. I mean - the only problem is that you wish you could've had time to do even more in one day. When I get a moment to just sit down, relax, read, listen to music (which has happened once so far) it's so nice. Just to reflect on everything. 

Processed with VSCOcam with x1 preset
 


kommentarer: 0



DEN STØRSTE FORSKJELLEN PÅ NORGE OG LONDON

  • Skrevet 02.03.2016
  • Klokken 15:20

Det har ikke gått en dag der jeg ikke har blitt kjent med et nytt menneske eller hatt en samtale med en fremmed.

Folk kan komme bort til deg bare for å si at du har fine øyenbryn eller kul bukse liksom. Tenk om man kunne begynne å gjøre slik i Norge også, istedenfor å gi lange blikk og ikke si et eneste ord. Jeg kan faktisk enda huske de komplimentene jeg har fått av fremmede hjemme i Norge, og jeg tror nesten alle var fra mennesker som ikke var fra Norge, men på ferie. Tenk så mange mennesker som ville ha fått en bedre dag "bare" pga et kompliment. Jeg vet selv at slike kommentarer lever jeg på lenge. Det er så utrolig koselig! Ikke minst når du vet at personen som sier det ikke har noe å tjene eller få igjen på å si det - da vet du at det er oppriktig. Derfor har jeg alltid satt så stor pris på komplimenter fra jenter, spesielt som jeg ikke kjenner - det virker mer oppriktig enn fra en gutt når du er ute på byen, selv om det kanskje ikke alltid trenger å være slik. Et lite kompliment kan uansett utgjøre en veldig stor forskjell. Jeg vet at jeg trenger å bli flinkere til det også. Det tror jeg vi alle kan bli. 

I tillegg kan man tenke på alle de menneskene man kunne ha blitt kjent med, bare hvis man hadde orket å starte en samtale. Hva er det verste som kan skje? Jeg har aldri blitt kjent med så mange mennesker på så kort tid før. Hvorfor? Fordi hvorfor ikke? Jeg tror det er veldig lett for mennesker som aldri gjør noe helt selvstendig i livet sitt å holde seg til det "trygge" og det man er vant til. Da er det vanskelig å bli kjent med nye mennesker og finne ut av hvordan man virkelig fungerer i den store verden - ikke minst finne ut av hvem man virkelig er og hva man vil. Jeg dro hit helt alene uten å kjenne noen, og da er jeg selvfølgelig veldig interressert i å bli kjent med nye mennesker! Selv om vi alle er så forskjellige - er vi også så veldig like. Bruker du litt tid på å se opp fra mobilen din når du er ute blant andre mennesker, så tror jeg du ville blitt overrasket over hvor mye nytt du kan oppleve bare i løpet av en dag. Bruker du litt mer tid på å smile og prate med menneskene du deler de små hendelsene i hverdagen din med, så ville du nok ha blitt overrasket over hvor fin en ellers kjedelig dag kan bli. Ikke minst - du ville blitt overrasket over hvor annerledes livet ditt plutselig ville sett ut. Hvorfor stenger vi oss inne i vår egen lille boble, når det er så ufattelig mange mennesker der ute  og så mange muligheter som vi går glipp av på grunn av det? Er det en ting jeg har blitt minnet på i løpet av den lille stunden jeg har vært her - så er det at det er alt dette som gjør livet betydningsfullt. Det er de nye menneskene du lar komme inn i livet ditt - det er de smilene du gir og mottar i løpet av en dag - det er de koselige samtalene som du husker når du legger deg om kvelden. 



Nå drar jeg på jobb! Håper dere har det fint!


kommentarer: 0



HVORFOR BLE JEG VEGANER?

  • Skrevet 14.02.2016
  • Klokken 13:38

NB: Sterkt innhold/bilder (jeg oppfordrer til å se og lese likevel - dette er VIKTIG)

Vi kan vel si at når vi spiser kjøtt så er vi klar over at det er dyr, men likevel er det mange av oss som ikke assosierer maten med dyret. Vi ser ikke for oss grisen, kyllingen eller kua - vi ser ikke på de som levende vesen og tenker ikke på prosessen de har vært igjennom. 

Meet your pork 

Sitter du ved middagsbordet og noen begynner å snakke om at det er beinet til en kylling du spiser, eller at du sitter å spiser involler, nese, ører og alt mulig avfall fra en død gris til middag er noe av det første du sikkert vil si være: "Hysj! Jeg spiser!". Right? Eller så blir du kvalm og slutter å spise. Helt til du får lyst på pølse igjen. Da er det glemt.

Vil folk heller bare lukke øynene, ikke tenke på det så de ikke trenger å ha dårlig samvittighet for å ta de valgene de tar i hverdagen? Fordi det er enklere? Du tar et valg hver eneste dag om du vil støtte en industri som tar livet av levende vesen for at du skal få mat som du slettes ikke trenger, en industri som ødelegger miljøet og som forverrer helsa vår.

Er mennesker så naive at vi tror dyrene som vi spiser har det fint, de kjenner ingen smerte og ingen frykt? Eller er vi bare en gjeng etterfølgere som er redd for å ta opp noe så sentralt, likevel så skjult her i verden? Vil vi bare ikke vite?

Tenk at all informasjonen ligger et tasteklikk unna, men likevel vil man ikke ta til seg den kunnskapen. Jeg er så glad for at jeg gjorde det, og jeg har uten tvil vært en av de som tenkte at jeg aldri kunne ha blitt veganer, men hadde jeg fått denne informasjonen, bilder og videoer - da ville jeg blitt det på sekundet. Jeg har alltid visst at det har vært kjøtt fra dyr jeg har spist, men jeg har ikke tenkt mer over det. Det er akkurat det som er problemet. 

Vi er så selvsentrerte og bortskjemte - educate yourself! Vit hva du pakker i deg og hva historien til det "produktet" er... Start med å innse at det ikke er et produkt, det er et dyr, en art og et levende vesen. 

Så er det utrolig mange som synes det er helt forferdelig at katter og hunder blir spist i Kina. Likevel betaler du mennesker for å drepe griser, kuer, kalver, kyllinger for at du har lyst på det? Og det synes du er greit? Fortell meg hva som gjør det greit å spise kua, kalven, grisungen, grisen? Hvorfor er det greit å spise den ene, men ikke den andre?

Ingen, eller i hvert fall et fåtall av menneskene her på jorda ville ha gått igjennom hele prosessen hvis alle slakterne hadde streiket. Ville du ha slaktet en gris helt selv, tatt ut innvoller som du hadde kastet i ei kvern med griseører, nese, skinn - alt mulig. For så å sette deg ned å kose deg med den pølsa? Hadde du klart det? 

Meet your chicken

Jeg sa flere ganger tidligere at jeg aldri kunne ha klart å blitt veganer - hvorfor? Fordi jeg var så glad i egg... For det første - ettersom de ikke trenger guttekyllingene til denne prosessen blir de kastet i en kvern for å dø. Jeg ville ikke spist eggløsning fra en kvinne, så hvorfor i all verden skal jeg gjøre det fra et dyr?

Mange kyllinger får delvis fjernet nebbet - som dere ser på bildet oppe til venstre. Dette blir gjort for å stoppe dem fra å hakke på hverandre (noe som igjen blir gjort pga deres nære, unaturlige innesperring). Denne prosedyren er gjort uten smertestillende når fuglene fortsatt er kyllinger. Det er smertefullt og fører til alvorlige og varige skader. Noen fugler kan dø på grunn av at de ikke kan spise. 

Til høyre ser dere "free range" og "cage-free" kylling. Tydeligvis betyr det å lage "buret" på størrelse med en bygning og få det så fullt med kylling som mulig.

Meet your beef

HVORFOR har du lyst til å spise et dødt vesen som en gang var levende? Fordi det smaker godt? Tenk på hva det egentlig er neste gang, så kanskje det ikke smaker like godt...

Hvis du vil fortsette å spise kjøtt så må du også kunne stå for det som skjer med dyrene - og at du betaler mennesker for å fortsette å slakte dyr for mat du ikke trenger. Bare fordi det smaker godt med en burger. Newsflash: du kan fortsatt lage burger som veganer, og det smaker fantastisk! Det finnes oppskrifter på alt mulig - i tillegg er det mye bedre for kroppen din, helsa, miljøet og ikke minst det som er viktigst for meg, dyrene. 

Meet your dairy

Tror dere det ikke har noe å si å spise meieriprodukter eller egg? Vær så snill å les dere opp på fakta, sannheten - les, se filmer, se ekte bilder. Du er med på å rive kalven fra mora si for at du skal få morsmelka til kalven?! Hæ? Her har vi folk som klager på mødre som ammer barna sine etter fylte 2, men likevel sitter du hjemme som 50 åring og drikker morsmelk som var beregna til en kalv? 

Ps: I den berømte osten brukes det tarmer fra dyr - google løype neste gang du får lyst på ost. 

Jeg mener at en liten endring betyr mye - så vil du kutte ut litt etter litt så er det også veldig positivt! Det var det jeg gjorde, helt til jeg fant bilder og videoer - da var det umulig å fortsette. Jeg skriver dette fordi jeg vil gi folk mer informasjon, og gjøre mennesker klar over det de kanskje ikke har tatt seg tid til å lese om tidligere.

En annen ting: hvorfor er det slik at de fleste barnehager ikke har et annet alternativ til mat/pålegg enn animalske produkter? Jeg synes det er viktig å gjøre de nye generasjonene klar over hva de spiser og konsekvensene av det... Det er så enkelt, men det er ingen som vil gjøre det. Ingen vil snakke om det. Tror dere ungene ville ha spist den kua som han/hun er så ivrig på å klappe og kose med på gården hvis de visste at det var det de spiste til middag - ikke minst hvis de hadde sett hele prosessen? Hvorfor er det greit å unngå å fortelle ungene om dette - og hvorfor er det greit at du som voksen ikke leser deg opp om det du spiser og konsekvensene av det? 

Det finnes mange eksempler på barn som vokser opp med noe som ikke er rett i det hele tatt - og når han/hun blir eldre er det enten eller... Enten har han/hun fått inntrykk av at dette er rett/sånn det skal være eller så innser den personen hvor galt det er. Selv om man er vokst opp med en ting så betyr det slettes ikke at det er det som er riktig! Det finnes det utallige eksempler på. Så å si at "dette har vi gjort i hundrevis av år", synes jeg er et av de dårligste argumentene. 

Jeg synes det blir feil å si at man har blitt "påvirket" til å bli veganer også... Er det ikke dere som spiser kjøtt som er påvirket? Dere har blitt påvirket av det rundt dere - samfunnet, reklamer og hele pakka. "Alle spiser kjøtt, da gjør vi også det"  Finnes det reklamer som handler om å være veganer? Finnes det reklamer som viser et hjelpesløst dyr bli slaktet? Nei. 


" Image of two cows seeking comfort in one another while awaiting slaughter in a Jakata abbatoir, Indonesia.

" I have unfortunately been inside slaughterhouses and can tell you that the animals are not willingly walking up to the end of the kill line and sticking their necks out. These animals fight with every bit of strength they have left at the end of that kill line. They don't want to die and they know it's coming." 

~ Cayce Mell (Peaceable Kingdom) 

 

Og alt dette er grunnen til at jeg er veganer...


kommentarer: 4



FLINK PIKE SYNDROMET

  • Skrevet 07.02.2016
  • Klokken 20:44

Jeg har alltid presset meg selv ufattelig hardt og har alltid hatt usannsynlige høye forventninger til meg selv. Jeg er den flinkeste til å psyke meg selv ned og jeg er den flinkeste til å få meg selv til å føle meg mislykket. Jeg vet fakta - jeg vet at jeg er jævlig flink til mye, jeg er flink til å sette meg mål og jeg er flink til å nå de. Jeg er flink til å se mennesker for dem de er, jeg er flink til å vise omtanke og jeg er flink til å stå for det jeg mener. Som så utrolig mange andre norske ungdommer er jeg også min største fiende til tider. Flink pike syndromet? Det er vi mange som kjenner oss igjen i, og jeg er uten tvil en av de. 

Synes jeg det er greit å synes synd på meg selv? Synes jeg det er samfunnet sin feil at jeg føler press, eller at jeg føler meg så sinnsykt utslitt til tider? Nei. Det er det ikke. Det er min feil. Det er jeg som setter alle disse kravene til meg selv. Siden jeg var lita har jeg alltid stresset over hva jeg skulle bli da jeg ble "voksen". Jeg har innsett at det er på tide å gjøre en stor endring. Jeg må virkelig lære meg å ta en dag om gangen - og jobbe for min egen lykke istedenfor å tenke på hva alle andre ville ha forventet av meg. Sannheten er at de som bryr seg ikke forventer noe annet enn at jeg gjør det som gjør meg glad og lykkelig. De andre er det ikke verdt å bry seg om.

Vi er så sinnsykt heldige her i Norge, og vi har det så utrolig bra. Det er sant. Er det greit å gråte om lange dager på jobb eller en forferdelig eksamen - når det finnes mennesker i verden som ville gjort alt for å få mulighet til utdanning og en ordentlig jobb? Ja, det er greit å gråte. Er det greit å synes synd på seg selv? Nei. Det er ikke synd i deg.

Det er noe jeg måtte minne meg selv på i dag. Herregud så patetisk man kan føle seg når man føler seg så fortvilet over noe som virker så sinnsykt lite i det store og det hele. Jeg er 19 år og har utallige muligheter foran meg, og det er jeg så takknemlig for.

Jeg har ofte tunellsyn når det er noe jeg virkelig vil. Jeg overser alle andre småting og dager - rettere sagt det som egentlig er livet. Jeg finner ikke glede i hverdagen og har brukt alt for mye tid på å vente på reiser, dager og hendelser. Det går ikke lengre. 

Jeg kan si at det er mye jeg gjerne skulle ha hatt, men herregud så mye jeg har! 

Jeg vet at det er veldig mange norske ungdommer som sliter når det kommer til psykisk helse i dag - og mange skylder på sosiale medier og press fra samfunnet. Hvem er det som går gjennom Instagram og sammenligner seg med andre? Hvem er det som sier at du må oppnå det og gjøre det for å bli god nok?

Det er du som ikke klarer å se alle dine gode og fine egenskaper, og det er du som tror at alle andre er så mye bedre. Det er de ikke. Alle har noen de ser opp til, som igjen har noen de ser opp til - og sånn fortsetter sirkelen. Den slutter ikke. Det er på tide at vi innser at vi er gode nok akkurat nå, akkurat som vi er. Det er på tide at vi innser hvor fint vi har det akkurat her og nå. Det er på tide å innse at det ikke er synd i oss. Det er på tide å innse at det ikke er samfunnet sin feil at vi blir utslitte. Hva er samfunnet? Det består av mennesker, masse mennesker. Er ikke du også et menneske? Vi har akkurat lik verdi - og du har akkurat like store muligheter til å gjøre en endring eller være lykkelig akkurat nå, som alle andre her i verden. 

Ta vare på deg selv og vær snill med deg selv. Det tror jeg er det viktigste den unge generasjonen kan gjøre akkurat nå - å være snill med seg selv. Vi er så jævla flinke til å få oss selv til å tro at vi ikke er noen ting. Vi er alt - vi er fremtiden. 

Noen tanker etter en slitsom dag. Som jeg vet at vi alle har i blant. 


kommentarer: 0



DRØM ELLER VIRKELIGHET?

  • Skrevet 20.01.2016
  • Klokken 17:29

Processed with VSCOcam with p5 preset

Noen ganger er det verdens beste følelse å våkne opp fra en drøm og innse at det ikke er ekte...

Jeg tok en powernap tidligere i dag og jeg burde visst at det ikke var lurt, det som sjeldent går så bra. Enten våkner jeg opp sur med hodepine, helt forvirra og skjønner ingenting eller så drømmer jeg masse rart. Nå skal jeg fortelle om min veldig interessante drøm, just so you know. 

Jeg drømte at jeg kjørte på motorsykkel (haha) med ei jente jeg hadde møtt da jeg var ute å reiste, men nå var vi altså i Norge. Vi stoppet på den første bensinstasjonen for å gå på do. Der sto ei dame som var veldig ivrig på å ta oss i mot. Rett etterpå kommer ektemannen hennes, hilser på oss og viser oss veien til toalettet. Det var en veldig trang inngang og vanskelig å komme seg gjennom døra, og med en gang vi er inne ser vi vegger full av madrasser. (Sånn som man bruker i gymmen). Det er veldig stort, med sofa, og to ganger til to forskjellige toalett. Vi går forbi det første og inn på det andre der vi ser blod i badekaret og ei død jente som ligger like ved... Vi får panikk og skal snu oss og komme oss ut, men da står det plutselig en mann i døråpningen. Jeg kommer meg forbi, men i neste gang står det en annen fyr. De tvinger i oss noe som skal få oss til å sovne. Samtidig prøver jeg å ringe nødnummer, men det kommer bare opp melding, så jeg prøver å skrive korte ord slik at de andre ikke skal merke at jeg er på telefonen. Ord som: Esso (tydeligvis en Esso bensinstasjon?), hjelp, fanget osv. Til min fortvilelse kommer meldingene bare til meg selv?! Av alle ting går jeg inn på twitter og prøver å skrive masse, men jeg tror det bare blir tull fordi jeg kan ikke se på skjermen. Etterpå våkner vi opp i sofaen og da er det kommet flere folk, mange jenter sitter rundt oss. Vi snakker og prøver å være hyggelig i håp om at de kan slippe oss ut. Plutselig prater vi om mamma og jeg sier at vi bruker å dra på reiser sammen også begynner jeg å gråte kjempemasse (det føles så ekte?!). Så sier hun ene at det egentlig var veldig koselig å snakke med oss, og at det var synd at de må kvitte seg med oss så fort. Hele tiden i drømmen så spør jeg meg selv om dette er ekte, og hvis jeg gjør noe, som å ringe - kommer de til å drepe meg da, eller kommer jeg til å våkne og innse at det er en drøm?

Etter dette våknet jeg litt (tror jeg), så kom jeg tilbake til drømmen. Da fikk jeg sjekket twitter og så at jeg hadde lagt ut masse bilder av de samme folkene som holdt oss til fange, men på bildene drakk de, røyket hasj og festet?! Jeg trodde at jeg hadde sendt ut meldinger om hjelp, men det var tydeligvis dette som kom ut. I tillegg hadde jeg fått en melding fra twitter om at min oppførsel kl. halv 6 i morrest hadde vært uakseptabel (altså når jeg liksom la ut disse bildene). Haha, jeg vet ikke en gang...

Tenk at det kan føles så forferdelig i en drøm, og tenk på alle de andre som faktisk kjenner den frykten på ekte, og som sitter der akkurat nå og er livredde... Ikke alle er så heldige at de kan våkne opp å innse at det bare var en drøm. Det er ikke så uvanlig at jeg har drømmer som dette heller, men det er ikke så rart med tanke på hvor mye krim jeg ser og leser. Synes egentlig bare det er bra, det eneste som skjer er at man blir enda mer obs! Og litt skremt noen ganger...

// Basically I just wrote a long text about a dream I had today (very interesting ofc). Use Google Translate if you want to know what it was about, it's too long for me to rewrite! 

Fant egentlig et ganske passende bilde, til tross for at jeg så langt ifra sånn ut når jeg våknet opp for sånn en time siden... Drømmer ass.


kommentarer: 0



DET ALLER VIKTIGSTE

  • Skrevet 15.01.2016
  • Klokken 16:26

Processed with VSCOcam with t1 preset

Du vet når du får en dårlig nyhet og det ødelegger både dagen din og humøret? Vel, det skjedde med meg i går. Jeg hater når det blir sånn, men heldigvis vet jeg hva som hjelper. Jeg har fått trent en god del i dag, og da blir det automatisk litt bedre. Jeg har ordnet og sminket meg, og det er kanskje rart for noen, men det hjelper faktisk litt det også. Så har jeg funnet ut at det mest sannsynlig skjer andre ting også i nærmeste framtid - og fått planlagt litt andre ting som gjør det bedre. Også det aller viktigste - nå skal jeg på velvære med Mathilde, og er det noe som jeg vet alltid hjelper uansett hva - så er det en god venn. Ikke at jeg har det så forferdelig kjipt, men noen ganger skjer det bare ting som påvirker humøret ditt veldig mye. 

Nå skal jeg kose meg og ha en super fredag! Håper dere har det fint, alle sammen ♥

// You know when you get bad news and your mood just changes in a few seconds? Well, that happened to me yesterday. I hate it when that happens, but luckily I know what always makes me feel better. I've been working out, and that always helps a little. As well as doing my hair, make up and stuff. Maybe weird for some, but it's true. I've also made some plans in the near future, and figured out some other things as well. But the most important - now I'm going to the wellness center(?) with Mathilde, and if it's something I always know helps - it's a good friend. It's not like everything is very bad right now, it's not! But sometimes something just happens and it affects your mood a lot.

Now I'm going to enjoy the rest of this Friday! Hope everyone of you is well and happy ♥

Processed with VSCOcam with t1 preset


kommentarer: 0



TID FOR EN FORANDRING?

  • Skrevet 11.01.2016
  • Klokken 18:25

Processed with VSCOcam with m5 preset

Det er så rart hvor fort alt forandrer seg - for en uke siden ordnet jeg meg for å dra ut å spise i kun en kjole liksom, og nå sitter jeg i senga med varmen på og pleddet rundt meg. Når det er så mørkt og kaldt hele tiden er det liksom ingenting som frister, unntatt å sitte inne, lage god mat eller varm drikke, se film eller serie. Det er greit for en liten stund, men man blir så fort lei også... 

Jeg vet jo at jeg får muligheter til å reise nå og da pga modelljobbing, men i det siste har jeg tenkt mer på å ha en annen plass som "base". Jeg føler at det kan være tid for en litt større forandring snart, men så vet jeg jo at vinteren gjør dette med meg hvert år. Jeg vet selvfølgelig at det kan være smartere å komme hjem hit i mellomtiden når jeg ikke er på reise og ikke ha en annen leilighet el. som jeg må betale på. Samtidig kan det være enda smartere å flytte en plass der jeg kan fokusere på modelljobbing hele tiden, i stedenfor å reise hjem igjen for å egentlig bare vente, for så å reise igjen... Eller flytte til en varm plass der jeg får slappe av og jobbe med noe annet - koble litt av, før jeg reiser nå og da igjen... Åh, jeg vet ikke.

Ikke misforstå meg, jeg elsker å komme hjem igjen - men som regel er det bare pga venner og familie. Og senga og rommet mitt da, men etter noen dager er det egentlig nok for meg... Det er akkurat nå jeg er ung og har alle disse mulighetene, så vi får se hva jeg bestemmer meg for.


kommentarer: 0



I SEE HUMANS, BUT NO HUMANITY

  • Skrevet 14.11.2015
  • Klokken 09:28

Da jeg våknet opp i dag var det umulig å ikke få med seg det som skjedde i går kveld/natt i Paris. Jeg har lest om det siden jeg sto opp, og jeg vet ikke en gang hva jeg skal skrive eller si. At noen kan utføre slike handlinger er bare helt ufattelig. Jeg kan ikke forestille meg hvordan det er for de som har mistet sine nære og kjære eller for de skadde. Tankene mine går til alle de som har mistet livet og alle andre som har blitt berørt av denne forferdelige hendelsen... #PrayForParis


kommentarer: 1



JEG FØLER MEG HELDIG...

  • Skrevet 12.11.2015
  • Klokken 18:53

I dag gikk jeg meg en lang tur i området rundt leiligheten. All transport streiket, men rastløs som jeg er brukte jeg store deler av dagen på å bare vandre. Sola skinte og jeg gikk rundt med musikk på ørene. Det høres sikkert ut som en klisjé og alt det der, men akkurat der og da kjente jeg at jeg var lykkelig. Det er så rart, den følelsen kommer når jeg er på reiser, og oftest når jeg bare er ute å går. Jeg kjenner følelsen igjen fra tidligere, det er sånn at jeg bare kan gå rundt å smile for meg selv. Jeg kan ikke forklare det på noen annen måte, jeg er bare lykkelig.

Det er ikke fordi jeg har kjøpt meg noe nytt, ikke fordi jeg har fått en god nyhet, ikke fordi det har skjedd noe stort, men fordi jeg gjør noe jeg elsker. Jeg er på reise, jeg er selvstendig, jeg får oppleve og jeg får lære. Jeg vet at det er mange som ikke liker å være alene, eller klarer å ha det bra i sitt eget selskap, men ingenting kan toppe følelsen av å vandre, oppleve og se et annet land alene. Sånn er det for meg. Jeg føler meg så fri. Fri og selvstendig. Jeg elsker selvfølgelig å møte nye mennesker og bruke mye tid med de når jeg er på reise, og det gjør jeg. Det er uten tvil noe som betyr mye for meg, men akkurat denne følelsen - den får jeg i øyeblikk som tidligere i dag. Alene, med musikk på ørene mens jeg rett og slett bare går uten et spesifikt mål - i et land langt hjemmefra. Kanskje det høres snålt ut for noen av dere, men det føles så riktig for meg. Jeg føler meg heldig som vet hva som gjør meg lykkelig. Jeg føler meg også heldig som får kjenne på den lykkefølelsen, jeg vet at det er mange som aldri får gjort det. 


kommentarer: 0



DET ER DITT LIV

  • Skrevet 23.10.2015
  • Klokken 12:05

Hvorfor stresser vi så sinnsykt mye over hva alle andre synes, hva alle andre tenker, hva alle andre gjør? Hvorfor?

Det er utrolig å tenke på hvor mye mennesker stresser over å passe inn og være som "alle" andre, og for at andre skal akseptere deg. Hvorfor skal du la et annet menneske fortelle deg hvordan du skal være? Fortelle deg om du er god nok eller om du må forandre deg?

Du som menneske går rundt å idoliserer andre, andre mennesker som er akkurat like mye verdt som det du er, og de idoliserer andre igjen. En evig sirkel. Verdens mest mektige, verdens rikeste og verdens mest berømte personer er BARE et menneske de også. De går på do som alle andre (den enkleste måten å "normalisere" andre mennesker har jeg funnet ut), de kommer til å dø de også, som alle andre. Hvorfor være redd for å møte opp til et jobbintervju, være redd for å stå opp og IKKE følge strømmen, drite litt i hva alle andre tenker og følge dine egne drømmer? Menneskene du møter i livet ditt som du finner skremmende har også mennesker som de selv finner skremmende. Det er en evig sirkel det også, men en ting du må klare å legge bak deg for å kunne være den beste versjonen av deg selv. Det mener jeg iallfall.

Du kommer ikke langt hvis du skal leve livet ditt ved å se ned på deg selv og opp til alle andre.

Man leser det ofte, spesielt i typiske quotes som folk legger ut her og der bare for å vise det til alle andre, uten å selv følge det som står der, og vi som leser det lar det aldri gå skikkelig innover oss heller. "Du kommer til å være borte en dag, livet ditt kommer til å være over en dag, så lev det til det fulle" osv osv. Vi blar forbi og tenker ikke over det, eller kanskje gir det en "like" og scroller videre mens du tenker i et lite sekund "det var et godt råd, slik vil jeg være, slik vil jeg leve". Så går du tilbake til hverdagen din og tenker ikke mer over det.

Tenk på dette. Hvis alle dine følelser, tanker, vennskap, familie og drømmer blir borte en dag. Alt. Det blir borte akkurat i det sekundet du også blir borte. Jeg liker å tro at det ikke er helt sant, men hva hvis det er det? Det man vet er i hvert fall at man ikke får beholde det på samme måte den dagen man forsvinner. Gjør det beste ut av det! Vær den du vil være, si det du har på hjerte og sett pris på de som virkelig betyr noe for deg! 



Da jeg var lita snakket jeg bare med mine aller nærmeste og var veldig usikker når det gjaldt det meste. Jeg har endret meg mye siden den gang og jeg har lært at ingenting skjer med mindre du er villig til å presse deg selv og komme deg utenfor komfortsonen din. Det har dere sikkert hørt mange ganger, men det er helt sant. Jeg er ikke redd for å prate eller stille meg selv opp mot autoriteter. Jeg føler meg ikke mindre når jeg tenker på folk som har oppnådd "mer", har mer penger, har høyere utdannelse eller lignende. Jeg vet at det kunne like gjerne vært meg, det kan like gjerne bli meg, men det er ikke det som er viktig! De er bare mennesker de også. Til syvende og sist spiller det ingen rolle - jobb for det som interesserer deg og det som betyr noe for deg, og alltid ha i bakhodet at du er bra nok. Bra nok til å gjøre akkurat det du vil. Kanskje gikk det ikke som du ville eller planla, men da vet du at du hoppet i det og til tross for at det gikk i dass kan det ha ført til at noen andre drømmer gikk i oppfyllelse, noen du ikke visste at du hadde engang. Kanskje finner du ut hva du virkelig vil i livet på veien dit?

Hele livet ditt er usikkert. Ikke kast bort verdifull tid på å tro at andre mennesker har rett til å påvirke deg negativt gjennom ord, oppførsel eller kroppsspråk. Vit at du er unik og at du er god nok. Ikke bare les det, men forstå det!

Hør på deg selv, og ikke alle andre. De er akkurat like dødelige som deg, og dette er ditt liv. 


kommentarer: 2



hits