hits


NOTES FROM A ROSE GOLD IPHONE

  • Skrevet 05.05.2017
  • Klokken 19:14

"And I'm probably gonna look you up when we're both in our thirties or forties

and it's probably gonna sting a little

and I'm gonna see that your life turned out just fine

and you've got a family and it's gonna make me

both happy

and sad

because a part of me is gonna wish it was me

making a life with you

but we both know that would've been a mess don't we"

"And one day you'll sit there with your family and tell your kids

about your youth

and for a second you'll think of me

and I'll do the same

and for an even longer second we'll feel all the things we once felt so strong

but then we'll go back to living our lives

how it was supposed to turn out

because we would've just been a mess,

wouldn't we?"

Marte Fredriksen



Photo: Thomas Van Cam


kommentarer: 0



HUN L LIVLS UNDER BUSSEN

  • Skrevet 10.04.2017
  • Klokken 23:36

S ekkelt hvor fort ting kan endre seg. Noen f sekunder er nok.

Jeg var p jobb utenfor casinoet her i Leicester Square. Skikkelig fin dag, sol og en haug med mennesker.

Jeg s ikke sekundet det skjedde, men jeg hrte det. Det var umulig ikke hre skrikene. 

Alt jeg kunne se var bussen rett foran meg og en folkemengde som samlet seg p andre siden.

Jeg er s vant til masse folk, brk og roping fordi snn er det hver dag her - med man skjnte at noe alvorlig hadde skjedd. Skrikene var desperate.

Jeg gikk for se. Sakte og forsiktig.

Jeg merket fort hvor alvorlig det var. Det frste jeg s var en skrikende dame i hvit skjorte. Hun ble prvd holdt i ro av sjokkerte tilskuere. 

Jeg s hvor hennes yne s. P de to beina under bussen.

Noen sekunder var nok. Det stakk i hele kroppen og jeg mtte se bort. 

Skrikene ble bakgrunnssty for noen sekunder og jeg bare sto der.

Jeg ville ikke, men kroppen snudde seg automatisk p nytt. ynene s.

ynene s et menneske. Bevisstls og blekt ansikt med en rd stripe rennende ut av munnen og nedover haka. 

Det var noen sekunder, men det bildet sitter fast i hodet mitt.

Jeg flte at jeg s p et liv som var borte. Borte fordi hun ville prve lpe over veien fr bussen kom. Slik som jeg alltid gjr. Slik som alle alltid gjr. 

Det er ikke verdt det, er det? De f sekundene du sparer. Det er ikke verdt livet ditt, er det?

Jeg klarte ikke gjre noe spesielt den dagen, men jeg fant ut at hun klarte seg. Hun overlevde.

Neste dag leste jeg at en fyr hadde blitt drept av bussen i Oxford Street. Han var ikke like heldig.

Jeg tror aldri at jeg kommer til glemme det synet, eller de skrikene. 

Jeg hper at jeg har lrt fra det. Lrt at livet mitt er verdt mer enn muligheten for de ekstra sm sekundene.


 


kommentarer: 0



HVORFOR SNAKKER DU IKKE?

  • Skrevet 26.03.2017
  • Klokken 12:17

Hvorfor snakker du ikke?

Det er nr man kan fortelle verden om de tingene man holder nrmest at man begynner slippe taket p de, eller allerede har sluppet taket p det. 

Kanskje ikke verden, men i det minste kunne snakke om det - fortelle det.

Dette er vel det mest personlige innlegget jeg noensinne har skrevet, og noensinne kommer til skrive. 

Nr jeg prater om det virker det nesten som et helt liv unna, en annen jente. Samtidig s husker jeg det s godt, flelsene og fortvilelsen.

Jeg har vel tenkt p skrive det ganske lenge, da jeg bodde i Bod ogs, men jeg var kanskje ikke helt klar. Jeg tror ogs at jeg tenkte at folk ville se p meg annerledes, tenke at jeg fortsatt hadde det snn. N er det s langt i fra den jeg er i dag at jeg fler det er p tide.

Lille Marte som gikk i barnehagen. Mamma ante ingenting. Slapp meg av og hentet meg - jeg satt meg i bilen og pratet som en foss. 

Det finnes mange som gr igjennom tffe eller vanskelige ting som barn, til tross for at man kan vre veldig ung og ikke husker de nyaktige yeblikkene betyr ikke at det lille mennesket ikke var tilstede akkurat der og da og at det ikke setter spor senere i livet. Det er akkurat det som skjer. Hjernen er ganske flink til bevisst glemme vonde minner eller kjipe ting, men det betyr ikke at det ikke fortsatt finnes i underbevisstheten. 

Den lille jenta som flyttet til Bod. Gikk i barnehagen og pratet som en foss med mamma. 

Helt til en dag da barnehagetanta tok mamma til side.

"Marte prater ikke."

Da skjnte mamma mer. Jeg hadde alltid vrt stille da hun kom inn for hente meg, men med en gang vi satt oss i bilen var det rett i pratingen.

Jeg pratet med mine to bestevenner i barnehagen. Jeg stolte p de. Barnehagetantene kunne st utfor dren for hre meg prate og det var de eneste gangene de fikk hre stemmen min.

Etter det var det flere r med minimal prating. Jeg gikk p barneskole med de samme menneskene i flere r, men de kunne garantert telle de gangene de fikk hre meg prate. Ikke sjans om de fikk klare bli kjent med meg heller.



Det er s tydelig p bilder ogs... Til venstre kan du se at jeg er trygg og meg selv, til venstre var jeg utrygg med andre mennesker rundt meg. 

Nr jeg ser tilbake synes jeg det er litt trist. Jeg var egentlig en veldig god unge som hadde sterke meninger og klarte alltid f mine nrmeste til le enten vi lekte idol eller kledde oss ut eller noe av alt det andre jeg fant p. Jeg skulle nske flere kunne ha blitt kjent med den lille jenta. 

De f menneskene jeg stolte p og slapp inn har blitt der siden da. Jeg hper og tror det er ogs derfor jeg klarer ta vare p gode vennskap. De jeg har hatt med meg s veldig lenge og de var de frste jeg slapp inn. Malin, Martine og Mathilde. 

Jeg kunne sikkert skrevet en hel bok om dette. Flelsene mine, fortvilelsen min, grunnen til alt og hvordan jeg kom meg ut av det.

S hvordan flte jeg meg? Hvorfor valgte jeg ikke prate?

Det var ikke et valg. Hvordan unge ville noensinne velge ikke kunne si meningene sine, ikke kunne bli kjent med nye mennesker, hre at voksne prater om deg, hre at barn p samme alder prater om deg - men ikke si noe? 

Jeg ville s gjerne. Jeg svarte alltid i timene. Inne i hodet mitt. Jeg klarte bare ikke f det ut. Det var en sperre der.

Da jeg ble litt eldre og i det minste kunne si noen ting ble det enda mer oppmerksomhet p meg nr jeg frst sa noe ettersom det var s sjeldent. Det gjorde det bare enda verre.

Var det noe jeg hatet s var det oppmerksomhet. Jeg hatet det av hele mitt hjerte.

Jeg har vrt s usikker og jeg har vrt s redd for stole p mennesker. 

Nr jeg var blant andre mennesker jeg ikke var trygg p var det alt jeg tenkte p. "Jeg m prve si noe, bare si et eller annet", Det passer ikke inn i samtalen, alle kommer til stirre p meg". 

Prver gjre alt s de ikke skal stille det sprsmlet. 

Det gjr s vondt i magen da. Det er en snn flelse jeg ikke ville unnet min verste fiende. Jeg husker enda den stygge flelsen.

"Hvorfor snakker du ikke?"

Au. Der er den.

N i dag vet jeg jo at ingen gjorde det for vre slemme. Barn er barn. Barn skal prate og leke og le og fortelle ting og bli kjent med nye mennesker p samme alder - i det minste noen man gr p skole med. 

Barn er nysgjerrige. Selvflgelig spr de hvorfor. Hvorfor ei lita jente aldri velger si noe. Det er jo rart for andre barn som ikke vet hva det handler om. Det er vanskelig forst. 

Jeg visste ikke en gang hva det handlet om. Jeg ville ogs vre som alle andre.

Jeg skal si dere en ting. Herregud s utslitt det gjorde meg. Jeg kan si at det er slitsomt jogge en mil, jobbe i ni timer, ha reklameinnspilling i 24 timer. Men alle de tankene, all den frustrasjonen i hodet til ei lita jente - det er en forferdelig tung jobb for hodet og kroppen til ei jente som s gjerne vil, men ikke fr til. Som fler seg s annerledes, men samtidig helt lik. "Hadde jeg bare ftt vist hvordan jeg, Marte, egentlig er, jeg vet jo at du og du og du egentlig hadde likt meg veldig godt." 

Jeg likte ikke at andre folk pratet om meg, eller sa navnet mitt. Fordi nr de sa det var det jenta som ikke pratet, det var ikke den stae Marte som mamma kjente, den plagsomme lillesstra broren min kjente eller tullete jenta bestevennene mine kjente. Det er mitt navn, men jeg ville ikke hre det fra de fordi de snakket ikke til den de trodde de pratet med. Jeg var ikke svak eller en person som skulle vre usynlig, men det flte jeg nr de sa navnet mitt. Det var kanskje lett oppfatte den lille jenta slik. Hadde de bare visst hva som foregikk i hodet til den lille jenta. 

Stress, fortvilelse og bekymringer en syvring ikke skal ha. Jeg hadde nok mer voksne tanker en folk p min alder da ogs. Jeg hadde mye tid til tenke mens de ande pratet. 

Men s er det jo en helt i denne historien ogs. 

Min kjre mamma.

Hadde det ikke vrt for deg vet jeg ikke hvor jeg hadde vrt i dag. Jeg hadde i hvert fall ikke bodd i London. Jeg hadde ikke ftt opplevd halvparten av det jeg har i dag.

Hun underskte og hun pratet med alle som kunne vite noe om dette. Selektiv mutisme. Angst for prate.

Hun dullet ikke med meg, hun fortalte meg at jeg mtte utfordre meg selv hvis jeg skulle bli bedre p det. kunne prate mer. 

Jeg synes det var s vanskelig, men hun hadde rett. Vi dro p cafe ca hver lrdag. Jeg ville ha vann, noen ganger kakao. Hvis jeg skulle ha det mtte jeg g sprre selv med mamma med meg. Noen ganger endte det med vann eller kakao, andre ganger ble jeg sittende med ingenting.

Men det ble bedre, og det ble enklere. 

Mamma hadde rett. 

Skolen var noe annet. Det var s mye jeg gjerne ville si - og jeg ville s veldig gjerne at de andre ogs kunne bli kjent med meg p ordentlig og ikke bare vre jenta som ikke prater - jeg visste jo selv at jeg var s veldig mye mer. Jeg ville at de skulle se den jenta jeg var hjemme eller med vennene mine. Smilende glad, alltid noe si, ganske morsom til tider og veldig veldig sta. Ikke redd for si ifra om noe.

Det tok lang tid. Det var s gjerne noe jeg ville si, men jeg overtenkte klarte ikke f det ut fr menneskene rundt meg var p et nytt samtaleevne, og da var det for sent til gjre noe.

For hver gang jeg gikk hjem fra skolen uten si det jeg ville, uten f ut en ord, gikk jeg hjem flte meg mislykket. Den flelsen var helt forferdelig. Vondt i magen og s veldig sliten av g med skuldrene opp til hodet og alle tankene som hadde gtt igjennom hodet mitt.

Noen ganger klarte jeg det. Og da gikk jeg hjem med en litt bedre flelse. Klarte jeg det ikke det neste dag ble det litt verre igjen. Jeg klarte det jo i gr? N m jeg skjerpe meg.

Etterhvert ble jeg litt tffere for hver dag. Noen ganger var det fortsatt ekstra vanskelig. 

Det som endret meg mye vil jeg si var reising. Det var et stort vendepunkt.

Jeg begynte se ting annerledes. Alle er bare mennesker, hvorfor skal jeg bry meg s mye? Jeg m vre stolt av hvem jeg er - og kunne vise det. Det er ikke noe dumt at mennesker er interessert i hvem jeg er, f oppmerksomhet. Jeg m prate. 

Jeg begynte bli irritert p meg selv. Jeg er et godt menneske - jeg vet at jeg burde ha mye bedre selvtillit. Jeg gjemmer meg bort, gjemmer bort alt det som gjre meg til meg. Alle burde f muligheten til se hvor rar og glad jeg kan vre, hvor sterke meninger jeg har. 

Jeg kan ikke kaste bort mine fine egenskaper og bare holde det for meg selv. Jeg m ta til meg det folk sier til meg.

Jeg husker at ting virkelig begynte endre seg. Men hjemme i Norge fikk jeg fortsatt litt av den samme flelsen. Det var vel minnene.

Jeg tror at s mange r med observere mennesker, bare sitte hre p de prate, hvordan de velger ordene sine og se kroppssprket deres - har gjort meg til en ekspert p lese folk.

Det har i dag gjort meg en stor fortjeneste. Jeg legger merke til smting som det kan vre vanskelig for andre legge merke til. Tegn til nervsitet, mennesker som lyver, prver vre noen andre, mennesker som sliter. Jeg har alltid nok selvtillit til si hva jeg mener, mer enn det ogs - jeg sier alltid i fra hvis jeg mener noe er galt. Jeg er ikke redd for vise reaksjoner. Jeg lar ikke noen skremme meg lenger, uansett hvor hy autoritet du har s betyr ikke det at du er mer verdt, at du har mer rett til si dine meninger eller at det du sier er mer riktig - jeg kan se at alle har sine usikkerheter, at det er s mange som prver vre noen andre. Alle sliter med sine ting, og snn er det bare. 

Jeg har presset meg s utrolig mye i lpet av livet mitt. Jeg er s glad for staheten min.

Det startet vise seg skikkelig da jeg slet som mest med snakke - stahet. Lreren min p barneskolen og mamma brukte skrive til hverandre, avtalte at jeg skulle prve si noen ting i klasserommet - svare p noe. En gang skulle vi alle si en sang vi likte. Det sto mellom to sanger. En hadde et veldig langt og vanskelig navn, men det var egentlig den som var favoritten. Den andre hadde et kjempelett navn.

Jeg vet at for dere som ikke har opplevd en snn sperre, snn angst, ikke kan forestille dere hvordan dette kan vre vanskelig, det er jo bare si det? Det er ikke det. Kroppen stivner og du fr ikke noe ut. Den flelsen, den var helt forferdelig. Jeg ville s gjerne, men det gikk ikke. 

Jeg skreik og hylte og var s frustrert hjemme. N m jeg le litt - hadde alle som kjente meg som jenta som ikke pratet sett meg da hadde de ftt sjokk - det sto ikke p pratingen da akkurat. Nok en gang ble jeg helt utslitt. Mamma sa jeg kunne si den enkle. Nei, det kunne jeg ikke. Det var ikke favoritten. Jeg endte opp med si den vanskelige. Ett skritt nrmere.

Jeg husker ogs at mamma ordnet et lite mte med noen andre som hadde selektiv mutisme. Det var ei jente p min alder, og foreldrene hennes. Mamma og meg. Vi dro ut for spise pizza. Det mtet hjalp meg veldig mye. Jeg inns hvor langt jeg hadde kommet, og at det kan vre enda verre for andre. At jeg ikke var alene. Jeg svarte foreldrene hennes nr de spurte meg om noe. Jenta mtte hviske i rene til foreldrene hvis hun skulle si noe, s mtte de si det til oss. Jeg tenker litt p henne - lurer p hvordan det gr n. 

Lille Marte som ikke ville prate med noen, ikke klarte - endte senere opp med reise hjemmefra som 17-ring, jobbe som modell, vre den som ender opp med sprre fremmede, ringe og fikse opp i ting nr jeg er med venner eller familie, st opp for meningene mine, oppleve verden p egenhnd, gi folk en mulighet til bli kjent med meg - ikke minst, f muligheten til  bli kjent med mange nye helt fantastiske mennesker. 

Jenta som hatet oppmerksomhet og at folk la merke til at hun var der hun ogs - vil n at dere skal se henne, hre henne, og forst henne.

Vi kan alle bli bedre s lenge vi finner nok styrke til presse oss selv. Uansett hvor mye du sliter s kan det bli bedre, det kan bli s utrolig mye bedre. Ikke la fortiden definere deg. Du har nye muligheter hver eneste dag.

Jeg ville ikke at dere skal forbinde dette med vre sjenert - det er ikke noe du kan sammenligne. Jeg husker jeg hatet det ordet. Virkelig hatet nr folk brukte det om meg - eller spurte om jeg var sjenert. Jeg var jo ikke det - jeg klarte bare ikke f ut alt det jeg hadde i hodet mitt! Jeg hatet nr folk fikk meg til fle at jeg var svak og noen som hadde mindre betydning, at jeg ikke var noen. Jeg var 7 r, 10 r, 12 r - og s allerede hvor hardt alle rundt meg prvde, hvordan de prvde  f andre til akseptere de, hvor usikker de egentlig var, men likevel satt jeg der kjente p den ekle flelsen fordi jeg ikke fikk ut noe. Det var vel det som fikk meg til fle meg en smule bedre. "Du lurer ikke meg, jeg ser at du sliter - du ogs."

Det var nok ogs motivasjonen min. Jeg ville at de rundt meg en dag skulle skjnne at jeg ogs forstr, jeg ogs ser - s mye mer enn du tror. 

Vil dere lese litt mer om selektiv mutisme kan dere gjre det her.

Her er ogs noen kjennetegn til mennesker som har opplevd det, eller enda sliter:

<3 Over gjennomsnittlig intelligens, persepsjon, eller nysgjerrighet

<3 Kreativitet og en kjrlighet for kunst eller musikk

<3 Empati og flsomhet for andres tanker og flelser

<3 En sterk flelse for rett og galt

Tusen takk, mamma. For all kunnskap du har gitt meg, for alle gangene du gjorde meg sterkere, for at du har sttt der ved min side og for gangene du har latt meg utfordre meg selv alene. Alt det har gjort meg til den jenta jeg er i dag. Og den jenta - den er jeg egentlig utrolig stolt av. 

Processed with VSCO with f2 preset


kommentarer: 5



FORANDRINGER - GJENNOM PHOTOBOOTH

  • Skrevet 23.02.2017
  • Klokken 04:51

Gikk gjennom bildene mine fra photobooth her om dagen - og jeg flte at det viste en del forandringer som har skjedd i livet mitt den siste tiden. S da tenkte jeg dele det med dere! 

// I went through my photobooth photos the other day - and it showed some of the changes in my life from the first photos up to the last. So I thought I would share it with you guys!



Mine fine sskenbarn som jeg fr sett alt for lite! Det er vanskelig nr jeg bor i London, men det er ikke en unnskyldning for ikke f sett de mer. S gode begge to <3 

// My cute cousins that I unfortunately don't get to see so often! It's a bit difficult now that I live in London, but it's still not an excuse. Love them <3 



Mamma og jeg - sommer for 2 r siden kanskje? Eller tre.

// Mom and me. Summer two years ago I think? Maybe three.

I Athen for litt over ett r siden. Fles ut som om det er s mye lengre siden.

// In Athens about a year ago. Feels like it was so long ago compared to the actual time. 


Jeg som begynte bli gal av vre i Bod, like fr jeg bestemte meg for at neste stopp ble London.

// Just me going crazy after being "stuck" back home not traveling or doing anything important, right before I decided that London was the next destination.



Jeg p plass i rommet mitt i Hammersmith. Husker godt hvordan flelser jeg hadde i kroppen nr jeg ser p bildene. S mye spennende og nytt. Mitt eget lille sted i London. Dette var like etter at jeg flyttet, og jobbet p Miss S. 

// Me in my room in Hammersmith. I still remember how I felt when I look at these photos. So many exciting and new things happening. My own little place in London. This was right after I moved, and was working at Miss S. 



Frste gangen Amalie og Mathilde beskte meg sammen i London. Lite visste vi at en av de kom til flytte hit etterp. 

// First time Amy and Mathilde visited me together in London. Little did we know then that one of them would be living with me now. 

Sommer i fjor - flyttet til Bethnal Green og bodde med Caitlin. Tenker tilbake p den tiden og det gir meg gode minner. Det var noen fine mneder. Ble mer interessert i sminke og startet jobbe p Kiko. 

// Last summer - moved in with Caitlin in Bethnal Green. Looking back at it I get a nice feeling, was some really good months. Started working at Kiko as well and got more into makeup. 



Fortsatt Bethnal Green. Begynte vre ganske mye sammen med Dan nr jeg ikke jobbet. Strste forskjellen herfra? At puppene mine p et eller annet vis begynte vokse ut av det bl, haha.

// Still Bethnal Green. Started hanging out with Dan a lot when I wasn't working. Biggest difference from this time? Boobs started growing out of the blue, haha. 



Min nvrende roomie flyttet fra Norge til London og jeg flyttet fra Bethnal Green til Stratford <3

// My current roomie moved from Norway to London and I moved from Bethnal Green to Stratford <3



Ble offisielt sammen med han fyren her, som gjr meg s lykkelig. Ogs forandret han meg til en av de menneskene som skriver snt kliss, som jeg aldri trodde at jeg skulle gjre. 

// Officially got together with this guy that brings me so much happiness every single day. And he obviously turned me into one of those people writing cheesy things I never thought I would. 


kommentarer: 0



NY PIERCING OG SNN

  • Skrevet 27.01.2017
  • Klokken 15:16



Innafor p bloggen or nah? 

Uansett - jeg vet det er mange som har lyst til ta piercing andre steder enn ret og nesa, og jeg vet ogs at det er mange som tror at det kommer til gjre veldig vondt. N kan ikke jeg fortelle dere akkurat hvor vondt det kommer til bli for dere, men for min del gjorde det mye vondere ta i ret enn i nippelen. Jeg hadde forberedt meg p at det kom til gjre veldig vondt etter alt jeg hadde hrt, i tillegg til at man kom til angre de timene etterp p grunn av smerten. Sannheten er at det var over p noen sekunder, og jeg kjente nesten ingenting etterp. S hvis dere vil ta og er usikker bare p grunn av smerten  - ikke tenk s mye over det! Det kommer til vre verdt det etterp. 

// Few thoughts for anyone wanting a piercing in more sensitive areas other than your ears - it's not as painful as you think. I was so prepared for the pain - but the truth is it was over in a few seconds and after that I barely felt it. For me it was more painful both under and after when taking piercing in my ears compared to the nipple. So if you're ever in doubt just because of the pain - I say do it! It's worth it. 


kommentarer: 3



DEN FRSTE & DEN EKTE

  • Skrevet 26.01.2017
  • Klokken 22:28





 



Litt rart det der, er det ikke? Jeg som trodde at jeg aldri kom til ha det slik.


kommentarer: 1



ET HELT R

  • Skrevet 31.12.2016
  • Klokken 13:19

Tenk at et helt r har gtt. For ett r siden var jeg p Gran Canaria akkurat p denne tiden. 

Jeg hadde ingen aning om at jeg ville vre her i London nr klokka n slr tolv og 2016 blir til 2017.

Herregud - jeg hadde ingen aning om at jeg da skulle flytte til London under to mneder senere.

Livet mitt har forandret seg s mye i det siste ret. Samtidig har jeg mye av det gamle med meg. De viktige tingene som det er viktig ta vare p.

Vennskap, drmmer, familie - og alt det der, du vet.

Jeg skulle nske tiden kunne stoppe opp litt. Det gr alt for fort.

2017 - Jeg skal fortsette flge drmmene mine, sette pris p livet og gi masse kjrlighet til de som fortjener det.

Hvem vet hvor jeg er neste r p denne tiden?

Jeg gleder meg til se hva jeg sitter igjen med etter enda et r.



Photo: Thomas Van Cam


kommentarer: 0



SKRIVER DIKT OG SNN DA

  • Skrevet 05.12.2016
  • Klokken 22:32

Processed with VSCO with f2 preset

Photo: Florian Gurtner

Eller er det dikt da? Jeg vet ikke... Jeg har alltid likt skrive, og har kommet med noen f innlegg her p bloggen som er mer personlig og mer ekte. Jeg kan sitte p bussen, st i dusjen, vre i butikken og plutselig begynne skrive p notatene min p mobilen. Noen ganger har jeg tenkt at det er rart at jeg skal komme med s mange dype tanker hele tiden, men det er vel egentlig ganske normalt - det er vel bare det at man holder det for seg selv. Jeg vil vre flinkere dele litt snne ting med dere ogs. Jeg vet at jeg setter stor pris p lese det hos andre bloggere. 

Jeg tror det er det som skiller mine nrmeste fra mine venner eller folk jeg bare henger med n og da. Det er nr du kan g fra snakke om pizza til meningen med livet p 2 sekunder at man skjnner at det er noe viktig som man burde ta vare p. Det er s enkelt vre deg selv nr du har de menneskene rundt deg, og med en gang jeg flyttet var jeg litt skeptisk p at mennesker her var mer hflig og overfladisk enn ekte og rlig. Jeg hadde aldri tenkt at jeg kom til  treffe noen som var fra et annet land, men samtidig var s lik mine nrmeste hjemme, men s hadde jeg jo aldri trodd at jeg skulle f meg en kjreste i London heller. Livet kan overraske deg i blant. 

N ligger jeg i senga, skal dusje s jeg kan fle meg litt ren og fin etter ei litt tung helg, prve ikke irritere meg alt for mye over en fyr vi bor med som gr meg p nervene, og gjre meg klar til jobbe for Chanel i morgen! Skriver mer om det snart! 

// Don't know if I would call it poems... Maybe just my thoughts in writing? My biggest thing has always been writing, and a few times I've posted some stuff here (in Norwegian). Doesn't matter if I'm on the bus, in the shower, shop - sometimes I just feel like I need to write it down on my phone, and later I might make it into something bigger or just keep it there for later. I'll be posting more stuff like that as well, or I would like to, I just know I always think it's more interesting reading about deeper things than just makeup and clothes all the time.

That's probably the biggest thing that separates my closest friends from just people I hang out with now and then. I need something more from people - to be able to talk about more important things or stuff you can't really know the answer to but still just wonder about. People that understand those things, and don't think it's weird that you go from talking about pizza to just talking about life in a few seconds - those are the ones I'll make an effort letting in to my life. I can admit I thought I wouldn't meet anyone like that here - that they would be more polite and superficial than real and honest - but then I again I never thought I'd end up with a boyfriend here either. Life can surprise you.

I'm in bed right now, need to get up and shower, try not to get so annoyed by the most annoying guy i've ever met in my life (that we live with), and then I'll get everything ready for tomorrow when I'll be working for Chanel! I'll tell you more about it later!


kommentarer: 0



HVA SOM SKJEDDE MED KIKO - OG NY JOBB!

  • Skrevet 01.12.2016
  • Klokken 17:19

Alts - er det en ting jeg har lrt s er det at hvis du ikke er lykkelig med det du gjr, hvor du er, eller generelt livet ditt - s gjr en endring! Bare bestem deg for det og har troa p deg selv.

Processed with VSCO with p5 preset

Jeg har mye jeg kunne sagt om Kiko - ikke en eneste person som var der da jeg startet er der fortsatt - og det er det en grunn til. For det frste ble jeg lovet at jeg kunne bli makeup artist etter tre mneder, noe som var det eneste som holdt meg der nr hele managementet var s elendig. Men jeg vet jo at jeg ikke hadde vrt fornyd med jobbe p en snn plass uansett om jeg var makeup artist eller ikke. De gjr s og si ingenting etter boka. Vi fr ikke payslips hver mned - som man egentlig er forpliktet til gi de ansatte, jeg mtte vente i tre mneder for f betalt for den frste mneden min der og ikke hadde de tenkt hjelpe meg med det - i tillegg til at utallige ansatte ble betalt feil hver eneste mned. Like etter at jeg startet ble managementet byttet ut med noen som virkelig ikke aner hva de gjr og jeg har rlig talt ikke opplevd noen som gjr en mer uproff jobb - de kunne st nede timesvis f hjelp med sminken sin, men s snart de oppdaget ansatte som pratet sammen var det helt krise. 

Jeg bryr meg helt rlig ikke om du er sjefen min eller kunden min, men hvis jeg skal gi deg respekt s forventer jeg f det tilbake. Dermed begynte jeg rett og slett bli helt likegyldig til jobben min og kunne ikke brydd meg mindre om du var manager eller supervisor eller hva enn rollen din var, fordi jeg vet at jeg kunne ha gjort din jobb mye bedre enn du gjr den - og jeg vet at jeg, blandt s mange andre som var/er der, er alt for god for den plassen. Jeg kunne ikke brydd meg mindre om jeg ikke dro p jobb, jeg vet at de ikke ville ha sparket meg fordi de trenger folk, men snn vil jeg ikke ha det - og jeg vil ikke jobbe p en plass som ikke gir meg utfordringer eller noe som helst glede.

Processed with VSCO with p5 preset

S jeg bestemte meg for slutte p dagen, og like etter sendte jeg inn CV til et sminkebyr.

I dag dro jeg alts inn p intervju, og n har jeg ftt ny jobb! Endelig fr jeg vre makeup artist og jeg kommer bare til jobbe med luxury brands som Chanel, Dior osv. Det er s mange nye fordeler med denne jobben ogs, og jeg er s glad for at jeg nok en gang hrte p meg selv og gjorde det som fltes rett - til tross for at jeg at flere ville ha bedt meg om vente med ta et s spontant valg som bare slutte uten noe som helst jobb i bakhold. Nok en gang viser det seg at det beste er flge mageflelsen - og at det er ganske fint vre spontan i blant ogs! Hvis ikke hadde jeg ikke ftt denne muligheten, og ikke minst s hadde jeg ikke vrt her i London...

Rart hvor fort man kan g fra vre skikkelig lei, til bli skikkelig glad - bare ved hre p seg selv, er det ikke?


kommentarer: 0



PRVER HOLDE FAST S GODT JEG KAN

  • Skrevet 17.11.2016
  • Klokken 15:31

20 r.

Jeg kan komme ut p alle utestedene hjemme.

Jeg er ikke tenring lengre og blir regnet som voksen.

20 r. 

Jeg kom jo inn p alle utestedene jeg ville uansett.

Jeg likte jo vre tenring.

Processed with VSCO with b5 preset

20 r. 

Jeg har allerede levd i 20 r. 

Hvor ble tiden av?

Hva hvis jeg fortsatt vil vre 19 for en liten stund.

Kan jeg det?

Jeg likte akkurat ikke vre 20. fortsatt ha 20-rene foran meg. 

Kommer jeg til klare alt jeg har planer om, n som tiden gr s fort?

Helt siden jeg var lita har jeg stresset med alder og tid.

"Mamma, jeg m starte n hvis jeg skal klare det - hvis jeg skal bli flink."

Hvorfor m jeg alltid stresse snn?

"Jeg har ikke tid til vente. Det kommer til bli for sent."

Har jeg klart noe n? Hadde den lille jenta som stresset over alt for mye undvendig i en alt for ung alder, vrt fornyd?

Fornyd - langt i fra. 

Men oppndd noe, det har jeg. Har jeg ikke?

20 r.

Jeg klarte det helt til 20.

Unnskyld for at jeg kanskje ikke er s glad for det som jeg burde.

Ikke alle klarer det helt til 20.

Jeg er heldig.

Vr s snill og la meg f 20 r til.

Jeg lover vre glad.


kommentarer: 2



FLYTTE IGJEN?

  • Skrevet 14.10.2016
  • Klokken 08:52

Processed with VSCO with m3 preset

Da skal jeg faktisk flytte til det tredje og forhpentligvis siste stedet her i London! Det gjelder bare finne ut hvor... Fikk egentlig veldig kort beskjed, men jeg tenker at jeg klarer finne et sted i neste uka. Kan vel egentlig bare se positivt p det ettersom jeg fr oppleve forskjellige omrder i London.

Forskjellen p Hammersmith og Bethnal Green har vrt veldig stor - alt med Hammersmith er veldig posh, og her i Bethnal Green er det mye mer kriminalitet, fattigdom osv. Til tross for det har jeg faktisk likt meg veldig godt her, men det tror jeg rett og slett bare er p grunn av leiligheten jeg bor i - og ikke omrdet. Jeg brukte mye mer tid i omrdet rundt Hammersmith, men de eneste gangene jeg vandrer rundt her er for g p butikken eller til undergrounden - eller for dra p joggetur. Har vel egentlig blitt frardet av de fleste p dra ut i omrdet p kveldene, men vil jeg p joggetur s drar jeg uansett. Peppersprayen er med. 

S fridagene mine i neste uke kommer jeg nok til bruke p se p nye steder, og heldige meg fr tidenes beste roomie i november ogs - s kanskje hele greia var ment to be. For dere som lurer p hvorfor jeg skal flytte igjen s kan jeg vel bare si at hele denne greia var midlertidig og veldig mye frem og tilbake fr jeg i det hele tatt flyttet, som kanskje burde gitt meg en mageflelse - men n flytter i alle fall en kjreste inn og jeg ut. 

Processed with VSCO with m3 preset


kommentarer: 1



WORDS FOR YOU

  • Skrevet 31.07.2016
  • Klokken 16:20



Processed with VSCO with b1 preset

Processed with VSCO with b1 preset


kommentarer: 1



IKKE DET SMARTESTE JEG HAR GJORT

  • Skrevet 17.06.2016
  • Klokken 14:56

For over to uker siden var jeg i parken - med fine folk, mat og vin. En veldig fin dag egentlig!

Etter ha vrt der en hel dag bestemmer jeg meg plutselig for spille litt fotball med guttene, noe som var veldig gy akkurat da, men som de fleste vet kan jeg ikke spille fotball (selv om jeg liker tro det siden jeg gikk p det et par r da jeg var yngre)... Jeg lper for det meste etter ballen og prver meg p noen taklinger som egentlig bare frer til at jeg faller. Til slutt gr det selvflgelig galt, og jeg faller p kneet. Etter dette er det uansett p tide dra hjem, og med det frste kjenner jeg ikke at jeg har spesielt vondt (mulig at vinen hjalp meg litt der).

Neste dag har jeg selvflgelig glemt dette, og gr opp av senga som om ingenting har skjedd - for s legge meg rett ned igjen i smerte. Uansett m jeg komme meg p jobb, jeg fler at jeg ikke kan ringe inn syk pga dette, og tenker i tillegg at det sikkert blir bedre utover dagen. Bare turen til metroen var serist en kamp, og i det jeg sitter der har jeg allerede bestemt meg for at jeg kommer til dra hjem etter ha vrt p jobb i maks en time. Jeg klarte meg faktisk hele dagen den mandagen, men herregud s vondt det var! 

N - etter nesten to uker fles det ut som om det blir verre for hver dag. I det jeg str opp kjennes det bra, men bare jeg gr en tur til butikken ender jeg opp med nesten hinke. Jeg har vrt p sykehuset, de har tatt rntgen og fant ut at noe har blitt slitt i kneet. N har jeg heldigvis medisin og smertestillende, og jeg har ftt fri fra jobb helt til neste onsdag. 

Dette er s typisk meg at jeg faktisk ikke kan gjre noe annet av le av det. Ogs har jeg lrt da. ikke g "all in" nr jeg spiller fotball, fordi det kan jeg virkelig ikke. Og i hvert fall ikke gjr det etter noen glass vin. Det gr nemlig ikke bra.

Avslutter med et bilde av meg som himler med ynene til meg selv og alle de dumme tingene jeg gjr i blant. 

// Short summary: Sometimes I'm an idiot and start playing fotball which I'm really not good at, fall on my knee, need to go to the hospital, get medication and after almost two weeks I'm still in pain. Haha, I'm not surprised though - if it were to happen to anyone I knew it had to be me. The photo is just me rolling my eyes to myself and all the stupid things I do sometimes. 


kommentarer: 0



TIL MAMMA

  • Skrevet 16.05.2016
  • Klokken 20:26

Kjre mamma...



Mitt forbilde, min beste venn, min strste sttte, min mamma - den modigste, vakreste og flotteste personen jeg vet om. 

Jeg vet at jeg er virkelig heldig som har en mamma som deg. Jeg vet at jeg er virkelig som har vokst opp med en person som deg, som alltid har passet p meg - et s sterkt, oppriktig godhjertet og fantastisk menneske. 

Som regel skriver jeg deg et kort hvert r, men i r sitter jeg i London og du hjemme i Bod. Som regel bruker vi ikke skryte av hverandre til "alle andre" noen andre steder enn i virkeligheten, fordi vi begge er enige i at det ikke betyr noe skrive en facebook status om hvor mye noen betyr, eller hvor stolt man er av noen - det betyr noe nr man forteller det til akkurat den personen. Det handler om vise det - man kan skrive noe, poste et bilde, men ikke gi personene den oppmerksomheten de trenger i virkeligheten. Enda en grunn til at jeg er s glad for ha deg som mamma - jeg vet at alle mine gode sider, egenskaper og verdier kommer fra ha vokst opp med deg ved min side.  

Men i dag mamma - i dag fortjener du skryt. Og det kan alle f lese. 

Alle som har mtt deg eller pratet med deg skjnner at du virkelig er et godt menneske. Du har det strste hjertet, og du gjr s mye for alle andre. Herregud s mye du gjr for alle andre, mamma. Du har s mange i livet ditt som setter s uendelig mye pris p deg og alt du gjr, men jeg vet at du hrer det alt for lite. Du fortjener hre det hele tiden. 

Jeg vet at du fr en plass i hjertet til alle de fine ungene du underviser - jeg vet at de kommer til huske deg som den lreren som virkelig brydde seg, den lreren som de kunne stole p, som de flte seg trygg med og som gjorde frste mte med skolen til en fin tid. De er heldige. De er s heldige som fr muligheten til lre av deg, le meg deg og ha deg i livet sitt. Men jeg vet at du synes du er like heldig - jeg vet hvor glad du blir av alle fine kort som henges opp p kjleskapet. 

Rikard og jeg kunne aldri ha nsket oss en bedre mamma eller en bedre sttte her i livet. Du er alltid der for oss - passer p og er der p sekundet nr vi trenger deg. Vi begge ville ha gitt deg hele verden om vi kunne. Du fortjener alt godt her i livet. 

Tusen takk. Tusen takk for alt du gjr for meg, for alle viktige samtaler, for all lrdom, for all visdom, og for at du alltid er der - som sttte, som mamma, som en bestevenn og som et forbilde. 

Jeg er s glad i deg. Gratulerer med dagen til den viktigste personen i livet mitt!


kommentarer: 1



TING DU EGENTLIG IKKE TRENGER VITE

  • Skrevet 05.04.2016
  • Klokken 23:56

♥ Jeg skal f meg en hund (vet ikke helt nr, men nr jeg vet at jeg har tid nok til det ansvaret) og det skal vre en fransk bulldog. Det har jeg allerede visst en goood stund. Tenk s fint ha en snn komme hjem til, g tur med, kose med... h. 

♥ Jeg kan vre s kresen og teit nr det kommer til gutter at jeg selv synes det er latterlig. Som regel finner jeg aldri noe sjarmerende i en "perfekt" gutt - s det er ikke p den mten, men det er bare alltid noe... Jeg merker selv at jeg blir mye mer sjarmert av noen som er ekte og har sine "feil". Likevel er det nesten aldri noe kjemi der fra min side, ikke etter en stund i hvert fall... Det er kanskje flt si det, men noen ganger merker jeg at det kan vre mye sannhet i at man vil ha det man ikke kan f, helt til man har det. 

♥ Jeg har blitt mye mer interessert i sminke den siste tiden og havner i min egen verden med en gang jeg starter sminke meg. Som regel stresser jeg nesten alltid p morgenen til tross for at jeg har god tid (alltid noe jeg "m" gjre), men med en gang jeg finner fram sminken og setter p musikk blir jeg rolig, haha. Weird? Det er s mye man kan lre om det ogs da, og s gy prve ut nye produkter! Likevel gr jeg alltid uten sminke hvis jeg ikke skal noe spesielt - gidder aldri sminke meg for trene eller bare vre hjemme.

♥ Jeg er veldig flink til  se det positive i ting og har innsett at alt egentlig ligger i hodet. Bare ved ha et positivt syn p livet kan man endre s mye - ikke minst hvis klarer tenke positivt om seg selv ogs...

♥ Hvis jeg skal d av noe tror jeg det m vre stress, haha... Jeg har helt rlig stresset siden jeg var lita - da startet det med hva jeg skulle bli nr jeg ble stor og hvordan jeg skulle klare bli det jeg ville. Ambisjoner, disiplin og ml er viktige, men like viktig er det som skjer akkurat her og n. Det er jeg blitt mye flinkere til tenke p ogs da, men jeg har fortsatt dager der jeg kjenner at jeg burde stresse litt ned. Alt for mye som skal gjres og alt for lite tid. Likevel er det egentlig ingenting klage p - jeg vet hvor fort jeg kjeder meg og blir rastls! Det er bare viktig huske p at man ikke kan klare alt p en og samme dag, haha... 

♥ Jeg er vimsete og ofte i min egen lille verden, men det har dere nok ftt med dere...

♥ Jeg bryr meg s mye om de menneskene jeg slipper inn i livet mitt at det er vanskelig for meg beskrive det godt nok. 

♥ Jeg elsker den flelsen jeg fr nr jeg har god mat og en serie/film se p - og ingenting annet jeg trenger gjre. Haha, det er s digg! 

Det var litt undvendige "fakta" om meg - n skal jeg straks legge meg i verdens beste seng (♥) og bli uthvilt til en travel onsdag! Hper dere alle har det bra! 


kommentarer: 1



DET NEGATIVE OG DET POSITIVE #2

  • Skrevet 04.04.2016
  • Klokken 01:38

DET NEGATIVE

Den siste tiden fler jeg har jeg har at jeg har hatt s mye uflaks. Jeg er vanligvis ganske vimsete og klumsete, men den siste tiden har det faktisk vrt helt sykt. Jeg er i min egen verden og glemmer ting alt for fort. Heldigvis ordner det seg alltid, men det er s kjipt nr du er midt oppi det! 

1. P fredag klarte jeg miste oyster kortet mitt... Hadde akkurat fylt p det for en hel mned, som vil si ca 1300 kr... Jeg smlp ut av undergrounden fordi jeg skulle rekke jobb, og i det jeg skulle komme meg ut ser jeg at kortet var borte. Det som gjr det enda verre er at ei dame kom bort for sprre om jeg har mistet kortet mitt ettersom hun s at en fyr tok det opp og lette etter noen som hadde mistet sitt. Selvflgelig fant vi han ikke igjen, og jeg mtte lpe til jobb... So close! Jeg dro til og med tilbake senere, men ingen hadde levert det inn... Ikke visste jeg at man kunne registrere det med navnet sitt heller, fordi da hadde jeg bare ftt et nytt kort nr det hadde skjedd... Kjip start p dagen kan man si. 

2. De p jobb klarte overfre lnna mi p en helt annen konto enn den jeg har... I tillegg var det helligdager, som vil si at de ikke kunne gjre noe med det fr flere dager senere. Jeg har enda ikke ftt lnna mi og det er snn to uker siden jeg egentlig skulle ftt den. Det er kjipt! I tillegg nr det er de som har gjort en feil, selv om jeg ga de all informasjonen. 

3. Dette er egentlig bare et godt bevis p hvor vimsete jeg kan vre. P torsdag var jeg helt sikker p at jeg tok med hele toalettmappa mi til jobb, og i pausen fant jeg den ikke. Dermed var jeg helt sikker p at noen hadde stjelt den eller at jeg hadde mistet den. Jeg stresset siden det er s masse dyr sminke, parfyme osv der, fortalte alle p jobb om det, dro snakket med sikkerhetsfolkene, sjekket om noen hadde levert den p lost & found. Hva ser jeg nr jeg kommer inn dra hjemme? Toalettmappa :-)

DET POSITIVE

1. Som sagt: alt ordner seg! Jeg fikk skaffet meg et nytt oyster kort og har REGISTRERT navnet mitt n - s mister jeg det igjen er det egentlig ikke et problem. P tirsdag fr jeg lnna mi, og det positive med at jeg fr den senere er at jeg ikke har brukt srlig mye penger p undvendige ting - og at jeg kan legge bort mer til sparing siden jeg fr den senere i mneden enn planlagt. Konserter og Disneyland er planen!

2. Jeg har ftt kontrakt med et modellbyr! Det er selvflgelig veldig gy - og jeg gleder meg til komme i gang og fortsette med det jeg har holdt p med de siste rene! Fr hadde nok bare dette livet virket litt som en drm for vre rlig... Men her sitter jeg i London med modellbyr, og jeg fler at jeg har ftt s mye igjen for all jobben jeg har gjort tidligere p s kort tid. Ikke bare med tanke p modellbransjen, men egentlig alt sammen - livet mitt. Jeg har det s utrolig fint her og jeg kan ikke forklare hvor glad jeg er for at jeg bestemte meg for bare dra.

3. Som dere leser er det jo faktisk bare "smting" som har vrt kjipe - og selv om det kan gjre dagen litt drligere akkurat der og da er det s mye positive strre og viktigere ting som skjer at det egentlig ikke betyr noe i det store og hele. 


kommentarer: 1



MODELLBYR I LONDON!

  • Skrevet 01.04.2016
  • Klokken 08:07

Som jeg har skrevet tidligere har jeg vrt  beskt forskjellige modellbyr her nr jeg har hatt tid. Det er s utrolig mange i London, s det kunne blitt veldig vanskelig finne det rette for meg - men n har jeg blitt tilbudt kontrakt av et som jeg er ganske sikker p at jeg vil trives med. Det har faktisk vrt litt rart vre i utlandet uten et byr siden det er oftest snn det har vrt, men samtidig litt gy prve seg helt uten - uansett s kan jeg si at jeg er helt sikker p at jeg vil fortsette med dette, s n gleder jeg meg til en ny start med et byr her i London ogs! 

// As I've told you guys about earlier I have visited different modeling agencies anytime that I have been able to. There's so many here in London, so it could have been difficult to find the right one for me - but now I've been offered a contract by one that I'm pretty sure I will be very happy with. It's actually been a bit weird being abroad without an agency since that's usually what I've been doing, but at the same time it's been fun to try without - anyways now I can say that I'm sure I want to continue with this, so I'm very excited for a new start with an agency here in London now as well! 


kommentarer: 2



DET NEGATIVE OG DET POSITIVE

  • Skrevet 29.02.2016
  • Klokken 23:36


DET NEGATIVE

1. Hadde serst en alarm p kl 5 i dag tidlig, hva skjer? Den funker ikke. Jeg som ALDRI forsover meg - vkner, ser p klokka, ringer til jobben og stresser som jeg aldri har gjort fr. Serist - jeg bruker aldri stresse p morgenen og har alltid god tid... 

2. Jeg fr selvflgelig ikke tid til spise frokost heller - noe som egentlig er hellig for meg (dagens beste og viktigste mltid!)

3. Jeg fant ikke noe srlig mat ta med meg til lunsj heller, bde pga lite tid og min drlige planlegging og latskap nr det kommer til dra innom butikken i det jeg begynner bli fri for mat. Voksenlivet...

4. Lite mat i lpet av en lang dag resulterer selvflgelig i at jeg blir veldig undvendig sliten og vimsete. Dermed tar jeg undergrounden frst i feil retning, og etterp (av en eller annen idiotisk grunn) velger jeg ta en ny linje hjem som viser seg ta ca en time lengre enn den jeg egentlig bruker....

DET POSITIVE

1. Til tross for at jeg forsov meg ordnet det seg p jobb - jeg fikk gitt beskjed i tide og ble mtt av de samme koselige folkene. I tillegg fikk jeg jobbet overtid, noe som kanskje ikke hres s gy ut, men jeg ble faktisk veldig glad for det - og jeg fikk mte enda flere flotte folk som jeg fr jobbe med. 

2. Gleden min nr jeg endelig kom meg til butikken og fikk kjpt alt jeg trengte og hadde lyst p. h. Hele veien hjem ble brukt p spise og hre p musikk, haha.

3. Nr jeg lser opp dra og er HJEMME! Den flelsen etter en lang dag er fantastisk. Av med buksa - p med en stor hettegenser, lager mat og spiser mens jeg ser p serie. 

4. Jeg ligger under dyna i den svre senga mi i mitt eget sted i London - og akkurat n er vel egentlig det det eneste som betyr noe. Det "negative" er glemt og jeg har ingenting klage p. God natt!
 


kommentarer: 0



LOVING THE BRITISH

  • Skrevet 26.02.2016
  • Klokken 01:07

Jeg elsker disse solbrillene - eneste negative er at det ikke er vanskelig se hva som foregr foran meg p bilder...

Jeg skrev egentlig et innlegg som jeg skulle poste rett fr jeg dro i dag, men plutselig mtte jeg lpe ut av dra. Er det en ting jeg er sikker p s er det at jeg ikke skal komme for sent p jobb! Viiiktig! Uansett - n er jeg hjemme etter en veldig fin dag p jobb, s mange hyggelige og koselige mennesker at jeg vet ikke hva jeg skal si en gang. Fra vre i Norge der folk ikke kan gi hverandre et kompliment med mindre man er venner, til vre her i London og f komplimenter fra helt ukjente folk - og ikke minst mte s mange imtekommende mennesker uansett hvor du er! Det er s fantastisk! Det er uten tvil en av de strste grunnene til at jeg elsker London - folk er s imtekommende og hyggelige. 

// Late update - I was actually gonna post something before work, but time flew by and suddenly I just had to leave. Sooo important for me to be at work on time so that's always my priority! Now I'm home after a very nice day at work - there's so many great people everywhere and it's honestly such a big change when you come from Norway. Back home people only give compliments to friends and always try to avoid having a conversation with a stranger, while here in London everyone is soo extremely welcoming and tell you if they like something - wheter they know you or not. One of my favorite things here for sure - people are so welcoming and nice. 


kommentarer: 0



HOW I FEEL

  • Skrevet 24.02.2016
  • Klokken 11:51

Det fles s godt endelig komme ordentlig i gang med alt! Hver dag har det alltid vrt en hel haug med ting f unnagjort - engelsk bankkonto, ske om national insurance number, f kjpt inn alt ndvendig, ordne med div andre kort, kontrakt og alt annet som trengs - ikke minst prossessen med ske jobb og finne sted bo i starten. Dere skjnner greia. Det fles ut som om dette er noe jeg har holdt p med lenge, men det er faktisk bare litt over en uke?! Jeg synes enda det er vanskelig ta innover meg i blant ass. 

Som sagt s begynner ting komme p plass - i gr var frste ordentlige dagen jeg startet jobbe (dagen fr var det for det meste masse papirarbeid), jeg kan endelig begynne og slappe litt mer av - men samtidig lage enda mer planer (de som kjenner meg skjnner at jeg ikke klarer la vre, haha...) Jeg gleder meg til hver eneste dag fremover, og jeg hper at andre som vil gjre noe annet enn det de fyller hverdagen med akkurat n kanskje kan f litt inspirasjon og forst at det er fullt mulig gjre en endring hvis du vil! Hper dere alle har det bra - n skal jeg snart gjre meg klar for en dag p jobb! Det er s fint vr her i dag!

// It's a great feeling when things finally are falling into place. There's is a lot of things to do when moving to a new country, but now that I've gotten most of it done while basically spending everyday running around it feels sooo good. And everything has happend in just over a week, which I'm so happy about. Hope you guys are well! The picture above is probably the best way to describe my feelings. 


kommentarer: 0



EN FANTASTISK FLELSE!

  • Skrevet 20.02.2016
  • Klokken 12:09

Glad? Lykkelig? Jeg vet ikke hvilket ord jeg kan bruke til beskrive hvordan jeg har det akkurat n og hvilke flelser jeg har - det eneste jeg kan si er at jeg aldri har hatt det s bra fr! Fra vre hjemme og kjede meg og p en mte fle at jeg kastet bort tiden min - til ta et bevisst valg i lpet av noen dager og bestemme meg for at jeg skal gjre en stor endring, som viser seg vre starten p en helt ny, spennende og annerledes tid i livet mitt! Jeg er s glad!

Det blir vanskelig prve beskrive torsdagen - herregud for en fantastisk dag! Klokka 5 p morningen ringte alarmen min. Dagen startet med et jobbintervju for Miss Selfridge i Oxford Street, en av verdens strste shoppinggater. Der vi var rundt 20 som skulle bli intervjuet. Vi fikk bde praktiske oppgaver vi skulle gjre sammen, hver for oss og til slutt et individuelt intervju. Etterp viser det seg at jeg ble en av de som fikk jobben! Lykkerus til tusen! Rett fra jobbintervjuet dro jeg videre til et utleiebyr som jeg har gjort research p tidligere, jeg dro rundt p visning og det ender opp med at jeg finner den perfekte plassen for meg her i London! Kan dere tenke dere den flelsen jeg hadde da jeg gikk rundt i byen etter det? Eller da jeg satt meg ned i hotellsenga og tenkte p hvor mye som skjedde i lpet av n dag - n dag og jeg sitter igjen med s mange gode flelser og opplevelser?! 

Etter fem dager i London sitter jeg her n med bde fast sted bo, en jobb som virker helt fantastisk og noen utrolig fine bekjentskap. Hardt arbeid lnner seg - uten tvil, men det aller viktigste tror jeg er sterk vilje! Har du vilje og bestemmer deg for at du skal f til noe, da klarer du det! I verste fall feiler du helt til du fr det til. Gir man opp fr man ikke oppleve det. Jeg har jobbet s hardt de siste dagene at en dag nesten har virket som fire, og det kjenner jeg p kroppen n - men jeg kunne gjort alt om igjen! Ikke minst s har min kjre mamma vrt verdens beste hjelp og sttte - herregud for et fantastisk menneske ♥

Noen tenkte sikkert at grunnen til at jeg reiste hit er p grunn av modellkarrieren, og det er ikke hovedgrunnen, men jeg har selvflgelig det i bakhodet ogs. Etterhvert kommer jeg til beske forskjellige modellbyr her - men flytte til London er ikke noe jeg har planlagt i 1 r, men mer som 2 uker - s det aller viktigste var f et fast sted  bo og en fast jobb. Ikke minst s flte jeg at det var det riktige for meg akkurat n - og ikke dra bort i 2 mneder for s og komme hjem og vre der mens jeg venter p neste reise. Hadde jeg skrevet dette fr jeg dro og sagt at det var s kort planleggingstid ville nok folk vrt skeptiske, men jeg liker heller overraske positivt enn gi forhpninger - s n kan jeg lykkelig meddele at jeg har flyttet til London!

Processed with VSCOcam with c1 preset

En av grunnene til at jeg dro er rett og slett fordi jeg var lei av skulle vente p reise til jeg fr modellbyr her og der, og i tillegg bo hos et byr - i steden for ha min egen plass og bestemme mer over mitt eget liv - det er ikke sikkert dere klarer skjnne akkurat hva jeg mener, kanskje m man ha vrt i den situasjonen selv. Jeg hadde en nske og drm om flytte et annet sted, og hva holdt meg tilbake? Jeg har alltid sagt at man kan f seg jobb og et sted  bo hvor som helst i verden - s hvorfor skal man da fortsette vre p et sted som ikke gir deg de mulighetene du vil ha og de livserfaringene du kan f? Det er i hvertfall n jeg har muligheten og den utnytter jeg til det fulle! 

// Use Google Translate if you want to know what it says, unfortunately I don't have time to translate it all right now - but it's mostly about why I decided to move to London and how I did it!


kommentarer: 2



MY VERY OWN BUCKET LIST

  • Skrevet 11.02.2016
  • Klokken 22:56

Jeg har aldri offisielt skrevet en bucket list - alts en liste med ting jeg vil gjre fr jeg dr (sett at man dr nr man blir gammel da, og ettersom det ikke alltid skjer ville jeg heller bare kalt det ting jeg vil gjre i nrmeste framtid, s snart som muligheten byr seg eller nr jeg fler det er p tide.) Nr jeg begynte tenke p hva jeg skulle nevne her kom det selvflgelig massevis av ting opp, s det er mulig at jeg skriver en del 2 ogs!



Jeg ville nok ikke ha skrevet en liste for krysse av ting nr de er gjort - da fler jeg det blir mer noe jeg m gjre enn noe jeg vil, haha. Jeg er veldig sikker p at alt dette blir gjort da! Let's start!

photo - google

Hoppe i fallskjerm!

Dette er noe jeg har ftt for meg i det siste. Fr har det aldri vrt noe jeg har tenkt over eller i det tatt vurdert, men n fler jeg at det er noe jeg m oppleve en gang i livet!Herregud s sykt det m vre!

Flytte til London.

Because why not? Storbylivet og utallige muligheter... :-) :-)

DCIM\100GOPRO Processed with VSCOcam with p5 preset

Se verden.

Dette er jo en ting som jeg egentlig aldri kunne ha skrevet p ei liste for s krysse av. Nr har man egentlig sett hele verden? Vil man noensinne si seg fornyd? Nei, det tror jeg ikke. Ikke for en som meg i hvert fall. Det kan aldri bli nok av opplevelser, nye kulturer, flotte mennesker og nydelige steder. Det er alltid noe man ikke har sett og opplevd her i verden - det finnes alltid noe nytt.


photos - google

Kjpe et strandhus.

Dette har jeg skrevet utallige ganger p bloggen. Den ultimate drmmen og det er nok blitt et ml som jeg kan se for meg i framtiden... Tenk bo s nrt strand, hav og sol - for en drm.

DCIM\100GOPRO Processed with VSCOcam with p5 preset

Backpacking med en jeg er glad i.

Reise rundt i verden med kun en sekk? Herregud s deilig. Jeg elsker ha alle mine ting, klr, sminke og hele pakka - men jeg er ogs s ufatteligglad i de stundene jeg fler at jeg ikke trenger noe av det. Det hadde vrt helt fantastisk reise verden rundt - kun med en sekk og en jeg er glad i - se verden og fokusere p det fine akkurat der og da, nyte opplevelsene og ikke tenke p noe annet!

photos - theclassyissue

Adoptere en hund.

Jeg har alltid hatt lyst p hund, spesielt den siste tiden, men jeg kan ikke ta p meg et s stort ansvar enda - men en dag! Med tanke p hvor mange det er der ute som trenger hjelp s er jeg helt sikker p at jeg kommer til adoptere en som ikke har hatt den beste starten p livet.

Jeg gleder meg snn til kunne ha en hund jogge med eller i det minste g p tur med, det har jeg snakket om s lenge jeg kan huske, haha...

Processed with VSCOcam with m3 preset

Jobbe som frivillig med dyr.

Nr jeg tenkte p hund kom jeg selvflgelig p dette ogs... Jeg skal nemlig jobbe som frivillig et eller annet sted i verden med dyr som trenger hjelp, pleie, kjrlighet og omsorg. Det er det ingen tvil om!

Dette er detbare gjre med en gang jeg bestemmer meg for det! Den eneste kanalen jeg s p fr var faktisk Animal Planet, spesielt p dyrepolitiet, i tillegg ville jeg veldig gjerne bli veterinr - s dyr har alltid hatt en gigantisk plass i hjertet mitt.


kommentarer: 0



(U)NDVENDIGE FAKTA OM MEG

  • Skrevet 02.02.2016
  • Klokken 17:38

♥ Jeg har alltid snn 40 faner oppe p macen samtidig. Jeg finner noe jeg vil leseog tenker at jeg skal lese det senere. Eller s leser jeg noe bra, og jeg fler jeg m ha det oppe slik at jeg kan g tilbake lese det senere for huske det eller minne meg selv p det. Raring.

♥ Favoritt-snacksen min at the moment er dadler, haha... Jeg husker at jeg virkelig ikke likte det fr, trodde jeg iallefall, helt til roommaten min i Athen spiste det hele tiden og jeg fant ut at det ikke var s verst. N spiser jeg det hele tiden.

♥ Jeg har aldri opplevd bli s frustrert, oppgitt, irritert, sint og opphengt i en serie som Making a Murderer. h. Kan sannheten komme fram?!

♥ Jeg trives veldig godt i mitt eget selskap. Har aldri vrt en av de som ikke takler vre alene med tankene. Det liker jeg faktisk veldig godt.

♥ Jeg er veldig flink til lytte og prate med andre som forteller meg noe om seg selv, men jeg liker ikke pne meg og fortelle s mye selv - veldig personlige og nre ting.

♥ Samtidig er jeg veldig glad i prate om "strre" ting, ting som faktisk betyr noe - de samtalene nr man kan sitte i timesvis prate om alt mulig rart er uten tvil de beste.

♥ Jeg har planer om flytte til en av mine favorittbyer til sommeren!

♥ Jeg er veldig flink til f med meg smting. Ikke som huske hva noen akkurat sa til meg, men mer som legge merke til hvordan mennesker er og oppfrer seg. Det er egentlig s utrolig lett se om noen fler seg ukomfortabel, flau, trist eller oppriktig glad. Kroppsprket sier s mye, og det er lett f med seg veldig mye bare ved vre observant.

♥ JEG BLIR S FLAU av se p mennesker som melder seg p div talentkonkurranser for synge og virkelig ikke kan... Jeg blir faktisk helt oppriktig flau og fr vondt i meg av se p det, som om jeg skulle st der selv. Synes det er synd at de ikke er klar over det selv...

♥ Jeg bruker bilen s lite nr jeg er hjemme at jeg m minne meg selv p kjre litt n og da i frykt for at jeg skal glemme hvordan man gjr det...

♥ Sist men ikke minst, jeg har blitt VEGANER?! Haha, jeg skriver et eget innlegg om det senere!


kommentarer: 2