MARTE FREDRIKSEN - ET LITE KAOS, LITE LYKKELIG KAOS

  • Skrevet 23.03.2017
  • Klokken 22:50

Det har vrt litt rart komme tilbake til London. Eller - det har vrt litt rart dra fra Bod. Eller - det har vrt litt tungt. Ikke fordi jeg ville bli i Bod, ikke fordi jeg ikke ville tilbake til London. Jeg elsker London. 

Jeg begynte  grte dagen jeg skulle reise da jeg pratet med mamma. Jeg begynte grte p flyet til Oslo.

Noen ganger irriterer jeg meg for at jeg ikke kan vre en av de som ikke tenker s sinnsykt mye - spesielt over ting som jeg fler meg litt alene om. Ikke om bli millionr, eller nr jeg skal gifte meg, eller hvem som har sagt hva om hvem. Jeg tenker ofte p at vi aldri fr akkurat denne tiden tilbake, p livet og dden og at alt kan vre borte p et sekund. Du fr ikke en til sjanse. Folk kan hre meg si det, folk kan prate om det - men jeg fler ikke at de virkelig tenker over det. Det er s sinnsykt skummelt nr du frst tenker over alt sammen, og det gjr litt vondt, men du kan jo ikke tenke p slike ting hele tiden heller - det kan jo ikke vre sunt. 

Hva er det egentlig som betyr noe i det store og hele? Det er i hvert fall ikke hvordan du kan bli mest lik de jentene p insta, eller hvem eksen din er med n, eller hva andre synes om deg. Det har ikke en dritt si. De som gjr deg oppriktig glad har noe si - familien din har noe si. Livet ditt og lykken din. Det ekte.

Jeg begynte grte p grunn av frustrasjon og fortvilelse og sinne. Bestefar som allerede er borte, men samtidig ikke borte. Jvla alzheimer. Jeg grt fordi Mathilde flyttet fra Bod. Hvorfor skal det bety noe nr jeg ikke lenger bor der? Fordi det gikk skikkelig inn p meg - alle de rene vi har brukt i den lille byen, og n er begge de sm drittungene som fant p alt mulig blitt "voksen" og det er en del av livet vrt som bare er minner. Tiden gr s fort at jeg vil grte litt mer. Skal jeg ikke vre ung da, og ikke tenke p snne ting? Kanskje det, men det er vel bare snn hodet mitt fungerer. Heldigvis er jeg veldig flink til ta vare p de viktige rundt meg da, ta vare p yeblikk.

Gr det an grte fordi man er s glad i noen da? Grte fordi noen er et s godt menneske? Hres ikke det rart ut da? Men derfor grt jeg ogs. Mamma. Jeg skulle nske jeg kunne gitt henne hele verden - hun er et supermenneske. Og jeg vet at alle sier at "min mamma er verdens beste", men har du noen gang blitt kjent med den dama s vet jeg at du tenker det samme om henne. 

S jeg er litt av et rothue noen ganger. Tanker hit og dit. Et lite kaos. Men et lykkelig kaos. Jeg bare fler alt veldig sterkt til tider. Jeg liker kjenne p flelser, og jeg liker at jeg ikke tenker at livet er s svart hvitt - jeg synes det er ok at jeg tenker litt mer p slike ting til tross for at jeg blir irritert p meg selv noen ganger. Jeg vil mye heller grte og smile p grunn av det ekte livet, enn vre alt annet enn meg selv i det falske livet. 


kommentarer: 1




TINANNA

23.03.2017 kl.22:58

Enig! Det er viktig ha slike tanker noen ganger. Bare det ikke blir for mye av dem! :)

Legg igjen en kommentar

hits