"HVA SKAL DU BLI?"

  • Skrevet 13.05.2016
  • Klokken 21:13

Hva skal du bli når du blir stor? Når du blir "voksen"?

Jeg har så lenge følt at jeg må ha et konkret svar - jeg må vite hvor jeg skal og hvordan jeg skal komme meg dit. Jeg hører at det er smart. Jeg hører også at det som regel aldri skjer som man tror. At tilfeldigheter tar deg dit du skal. At du egentlig ikke kan ha en aning om hvor du skal ende opp. Ikke helt konkret i hvert fall. Jeg tror det er riktig, det også. Du kan jo aldri være helt sikkert på hvor livet tar deg. 

Samtidig som vi hører hvor mye tilfeldigheter har å si, så er det nå alle de store valgene må tas. Det kan være vanskelig for en 18-19 åring. Spesielt hvis man har sine egne håp og drømmer, men sitter med andre sine forventinger og hører alle de "realistiske" stemmene i bakgrunnen av sine egne ambisjoner. 

Vi tenker for mye på alle andre. Vi tenker for mye på hva alle andre tenker og mener. Vi tenker ikke nok på hva vi selv egentlig tenker å mener - hva vi egentlig har lyst til. Hvis vi bare prøver å fjerne alt det andre støyet og stresset som overdøver våre egne tanker... Hvis vi bare kunne forstått at det er vårt liv, det er vi som skal leve det, det er vi som skal legge oss og være fornøyd med veien vi velger å gå og det er vi som skal dø, vel vitende om du har gjort det du vil eller gjort det alle andre ville at du skulle. Vi burde leve for oss selv, og rett og slett drite i alle andre sine meninger når det kommer til dine egne valg i ditt eget liv. Hva skal du bli? Hva er dine planer? Hvorfor skal du det? Hvorfor skal du ikke det? Alle disse spørsmålene - men hvem sier du trenger å ha et svar i en alder av 18, 19 eller 20? Hvem sier at du trenger å ha et konkret svar noensinne?

Jeg skal bare fortsette å være meg. Jeg skal fortsette å leve livet mitt som jeg vil. Jeg skal fortsette å lære og feile. Jeg skal fortsette å høre på hjertet mitt. Jeg skal fortsette å følge drømmer, og ha håp. Jeg skal fortsette å gjøre ting som gjør meg glad. Jeg skal fortsette å gjøre ting jeg interesser meg for, og slutte når de ikke gir meg den gleder de en gang gjorde. Og det er ikke noe jeg skal føle meg mislykket for. Jeg skal fortsette å ta en dag om gangen, og gå akkurat den veien jeg vil i det sola står opp. 

Når jeg blir "stor" og "voksen" så skal jeg fortsette å være meg. Selv om jeg vet at jeg aldri kommer til å bli helt voksen - fordi det er ikke meg. Jeg tror alle har de unge tankene, følelsene og drømmene som de en gang hadde når de var ung - forskjellen er at de går rundt å oppfører seg fra utsiden slik som samfunnet forventer at de skal som "voksen", til tross for at du egentlig er den samme som du en gang var - du føler deg i hvert fall like ung i hodet som du gjorde for flere år tilbake. Derfor kommer jeg aldri til å bli helt voksen, jeg vil ikke late som - jeg vil bare være meg. Jeg tror det er viktig å beholde det unge sinnet ditt - den følelsen av at du kan gjøre hva du vil, at du kan bli hva du vil.

Du er ikke jobben din, du er ikke familien din, du er ikke ryktet ditt, du er ikke utdannelsen din, du er ikke pengene dine. Du er deg - og det er nok. 

Er det ingen andre som kan forstå hvor latterlig spørsmålet "hva skal du bli når du blir stor?" er? Hva jeg skal bli når jeg blir stor? Jeg skal fortsette å være meg. Er ikke det nok da? Alt det andre jeg kommer til å gjøre finner jeg ut på veien. Livet lever vi akkurat her og nå, og akkurat nå burde den eneste konkrete planen være at du ikke skal miste deg selv i alle andres forventninger og press. Finn ut hva du vil og gjør det. Eller ikke finn ut hva du vil og vit at det kommer til deg etter hvert. Jeg kan love at mennesker som har "alt" virkelig ikke har alt. Det er du som skal leve med deg selv på slutten av dagen, og det er du som må være fornøyd med hva du velger å bruke dagene i livet ditt til. Fordi det er akkurat det som er livet.

Jeg har vært meg, er meg, og skal fortsette å være meg selv når jeg blir "stor" og "voksen". 


kommentarer: 0




Legg igjen en kommentar

hits