FLINK PIKE SYNDROMET

  • Skrevet 07.02.2016
  • Klokken 20:44

Jeg har alltid presset meg selv ufattelig hardt og har alltid hatt usannsynlige hye forventninger til meg selv. Jeg er den flinkeste til psyke meg selv ned og jeg er den flinkeste til f meg selv til fle meg mislykket. Jeg vet fakta - jeg vet at jeg er jvlig flink til mye, jeg er flink til sette meg ml og jeg er flink til n de. Jeg er flink til se mennesker for dem de er, jeg er flink til vise omtanke og jeg er flink til st for det jeg mener. Som s utrolig mange andre norske ungdommer er jeg ogs min strste fiende til tider. Flink pike syndromet? Det er vi mange som kjenner oss igjen i, og jeg er uten tvil en av de.

Synes jeg det er greit synes synd p meg selv? Synes jeg det er samfunnet sin feil at jeg fler press, eller at jeg fler meg s sinnsykt utslitt til tider? Nei. Det er det ikke. Det er min feil. Det er jeg som setter alle disse kravene til meg selv. Siden jeg var lita har jeg alltid stresset over hva jeg skulle bli da jeg ble "voksen". Jeg har innsett at det er p tide gjre en stor endring. Jeg m virkelig lre meg ta en dag om gangen - og jobbe for min egen lykke istedenfor tenke p hva alle andre ville ha forventet av meg. Sannheten er at de som bryr seg ikke forventer noe annet enn at jeg gjr det som gjr meg glad og lykkelig. De andre er det ikke verdt bry seg om.

Vi er s sinnsykt heldige her i Norge, og vi har det s utrolig bra. Det er sant. Er det greit grte om lange dager p jobb eller en forferdelig eksamen- nr det finnes mennesker i verden som ville gjort alt for f mulighet til utdanning og en ordentlig jobb? Ja, det er greit grte. Er det greit synes synd p seg selv? Nei. Det er ikke synd i deg.

Det er noe jeg mtte minne meg selv p i dag. Herregud s patetisk man kan fle seg nr man fler seg s fortvilet over noe som virker s sinnsykt lite i det store og det hele. Jeg er 19 r og har utallige muligheter foran meg, og det er jeg s takknemlig for.

Jeg har ofte tunellsyn nr det er noe jeg virkelig vil. Jeg overser alle andre smting og dager - rettere sagt det som egentlig er livet. Jeg finner ikke glede i hverdagen og har brukt alt for mye tid p vente p reiser, dager og hendelser. Det gr ikke lengre.

Jeg kan si at det er mye jeg gjerne skulle ha hatt, men herregud s mye jeg har!

Jeg vet at det er veldig mange norske ungdommer som sliter nr det kommer til psykisk helse i dag- og mange skylder p sosiale medier og press fra samfunnet. Hvem er det som gr gjennom Instagram og sammenligner seg med andre? Hvem er det som sier at du m oppn det og gjre det for bli god nok?

Det er du som ikke klarer se alle dine gode og fine egenskaper, og det er du som tror at alle andre er s mye bedre. Det er de ikke. Alle har noen de ser opp til, som igjen har noen de ser opp til - og snn fortsetter sirkelen. Den slutter ikke. Det er p tide at vi innser at vi er gode nok akkurat n, akkurat som vi er. Det er p tide at vi innser hvor fint vi har det akkurat her og n. Det er p tide innse at det ikke er synd i oss. Det er p tide innse at det ikke er samfunnet sin feil at vi blir utslitte. Hva er samfunnet? Det bestr av mennesker, masse mennesker. Er ikke du ogs et menneske? Vi har akkurat lik verdi - og du har akkurat like store muligheter til gjre en endring eller vre lykkelig akkurat n, som alle andre her i verden.

Ta vare p deg selv og vr snill med deg selv. Det tror jeg er det viktigste den unge generasjonen kan gjre akkurat n - vre snill med seg selv. Vi er s jvla flinke til f oss selv til tro at vi ikke er noen ting. Vi er alt - vi er fremtiden.

Noen tanker etter en slitsom dag. Som jeg vet at vi alle har i blant.


kommentarer: 0




Legg igjen en kommentar

hits