hits


KOMMER STERKERE TILBAKE

  • Skrevet 13.05.2017
  • Klokken 19:38

For en dag! Har så mange bilder jeg skal vise dere, og så mye å fortelle. I tillegg så kommer det en ganske stor endring også. Alt dette må bli i morgen, ettersom jeg bare er på hotellet en snartur nå før jeg skal på jobb som hostess i kveld. Gleder meg så mye til alt dette, så stay tuned! Nå skal jeg ut å spise med mamma <3 

// What a day! I have so many photos to show you guys, and so much to tell! I'm doing a big change as well, but all of this will have to wait until tomorrow. I'm just at the hotel right now to update and get some stuff, before I have a hostess job tonight. So excited for everything that's coming, so stay tuned! Now I'm going out to eat with mom <3


kommentarer: 0



NOTES FROM A ROSE GOLD IPHONE

  • Skrevet 05.05.2017
  • Klokken 19:14

"And I'm probably gonna look you up when we're both in our thirties or forties

and it's probably gonna sting a little

and I'm gonna see that your life turned out just fine

and you've got a family and it's gonna make me

both happy

and sad

because a part of me is gonna wish it was me

making a life with you

but we both know that would've been a mess don't we"

"And one day you'll sit there with your family and tell your kids

about your youth

and for a second you'll think of me

and I'll do the same

and for an even longer second we'll feel all the things we once felt so strong

but then we'll go back to living our lives

how it was supposed to turn out

because we would've just been a mess,

wouldn't we?"

Marte Fredriksen



Photo: Thomas Van Cam


kommentarer: 0



ET UEKTE FORSØK PÅ Å VÆRE EKTE

  • Skrevet 12.04.2017
  • Klokken 14:02

Jeg skulle ønske at jeg likte å skrive om følelser og tanker og alt det der like mye, eller - jeg gjør det jo egentlig, men nå gjør alle det og det gjør at det mister verdien det hadde. Det ekte blir liksom så falskt, man gjør det fordi alle gjør det. Fordi det er populært å skrive dypt og mer "personlig". Folk gjør det uten å føle noe - og til tider blir det så synlig. Det blir ord som går igjen og igjen - du føler at du allerede har lest det tusen ganger. 

Jeg hater at det har blitt sånn, fordi når man selv prøver å sette ord på følelser og tanker så blir det nesten litt komisk - det personlige blir komisk fordi det virker som det minst personlige i verden. 

Man bryr seg liksom ikke så mye lenger. Noen ganger kan det være vanskelig å skjønne - skriver man det bare for å fylle linjene, eller fordi man faktisk mener det?

Selv om det er personlig, så er det så gjennomtenkt og det er så pyntet på. Det er et så uekte forsøk på å være ekte.

Kanskje noen av dere forstår hva jeg prater om, kanskje noen av dere ikke har peiling og kunne ikke ha brydd dere mindre. 

Jeg vil i hvert fall prøve å ikke være den personen - og kanskje må jeg jobbe litt hardere med det, men det skal jeg. 

Det skal ikke være sånn at man ikke føler at man kan være "ekte" med mindre du gjør det slik det "skal" gjøres. 

Jeg håper at vi ikke ødelegger det ordet. Ekte. 

Processed with VSCO with c1 preset


kommentarer: 0



HUN LÅ LIVLØS UNDER BUSSEN

  • Skrevet 10.04.2017
  • Klokken 23:36

Så ekkelt hvor fort ting kan endre seg. Noen få sekunder er nok.

Jeg var på jobb utenfor casinoet her i Leicester Square. Skikkelig fin dag, sol og en haug med mennesker.

Jeg så ikke sekundet det skjedde, men jeg hørte det. Det var umulig å ikke høre skrikene. 

Alt jeg kunne se var bussen rett foran meg og en folkemengde som samlet seg på andre siden.

Jeg er så vant til masse folk, bråk og roping fordi sånn er det hver dag her - med man skjønte at noe alvorlig hadde skjedd. Skrikene var desperate.

Jeg gikk for å se. Sakte og forsiktig.

Jeg merket fort hvor alvorlig det var. Det første jeg så var en skrikende dame i hvit skjorte. Hun ble prøvd å holdt i ro av sjokkerte tilskuere. 

Jeg så hvor hennes øyne så. På de to beina under bussen.

Noen sekunder var nok. Det stakk i hele kroppen og jeg måtte se bort. 

Skrikene ble bakgrunnsstøy for noen sekunder og jeg bare sto der.

Jeg ville ikke, men kroppen snudde seg automatisk på nytt. Øynene så.

Øynene så et menneske. Bevisstløs og blekt ansikt med en rød stripe rennende ut av munnen og nedover haka. 

Det var noen sekunder, men det bildet sitter fast i hodet mitt.

Jeg følte at jeg så på et liv som var borte. Borte fordi hun ville prøve å løpe over veien før bussen kom. Slik som jeg alltid gjør. Slik som alle alltid gjør. 

Det er ikke verdt det, er det? De få sekundene du sparer. Det er ikke verdt livet ditt, er det?

Jeg klarte ikke å gjøre noe spesielt den dagen, men jeg fant ut at hun klarte seg. Hun overlevde.

Neste dag leste jeg at en fyr hadde blitt drept av bussen i Oxford Street. Han var ikke like heldig.

Jeg tror aldri at jeg kommer til å glemme det synet, eller de skrikene. 

Jeg håper at jeg har lært fra det. Lært at livet mitt er verdt mer enn muligheten for de ekstra små sekundene.


 


kommentarer: 0



SHOOT FOR CLOTHESMINDED

  • Skrevet 07.04.2017
  • Klokken 14:59

 




 Noen bilder fra shooten for ClothesMinded! Som dere nå vet var det en veldig fin dag, og enda bedre er det at vi i tillegg fikk gode bilder! Dette er for nettsiden deres, så tok vi også noen bilder ute for Instagram og sosiale medier. 

Akkurat nå er jeg hos Dan og venter på at han skal komme hjem så vi kan dra å trene! Det er så digg å endelig ha tatt opp treningen ordentlig igjen - jeg elsker følelsen det gir meg! I morgen skal jeg være hostess for et casino her i London, og der skal jeg fortsette å være ut neste uka. Så glad for tidene jeg jobber også, det passer liksom perfekt inn med alt annet jeg vil gjøre og ha tid til. Søndag er det forresten meldt sinnsykt fint vær her - ikke vanskelig å skjønne hva planen er da. Jeg elsker at sommerfølelsen kommer så tidlig her - det er det beste!

// Some photos from my shoot with ClothesMinded! These are some of the pictures for the website, and we also took some outside for Instagram and social media. 

Right now I am waiting for Dan to come so we can go to the gym. I am so happy I started taking my workouts more serious - it makes me feel so much better! I am also starting the hostess job at the casino this week, and I love how my hours are set up - I still get time to do something else then work all day. Also Sunday weather is supposed to be so nice, soo park and drink day for suuuure!  


kommentarer: 1



EN PHOTOSHOOT JEG VIL HUSKE

  • Skrevet 06.04.2017
  • Klokken 21:35



For en fin dag det var i går! Jeg har ikke telling på hvor mange photoshoots jeg har vært på i løpet av de siste årene, men i går ble en av de jeg alltid kommer til å huske. Vet ikke om jeg noensinne har jobbet med et så hyggelig team. Det gjør at du glemmer av at det er jobb, alle blir mer kreative og ikke minst så blir jeg minnet på hvorfor jeg startet og valgte å fortette med dette. Føler meg så heldig når jeg opplever at en dag på jobb kan være slik. Ikke minst når man får muligheten til å jobbe med et så fint team senere for å få enda bedre bilder som vi selv kan bruke.

Noe annet er når du får bekreftelse på at det er en grunn til at jeg gjør dette, og at jeg har kommet dit jeg er for en grunn. At det er folk jeg ikke kjenner, men som er helt ærlige og ser hva du kan klare - hvor langt du egentlig kan komme. Greit at man skal tro på seg selv, men det er så sinnsykt godt å kjenne den bekreftelsen på at man ikke gjør noe forgjeves noen ganger. Det gjør så mye for motivasjonen. Jeg skal vise dere flere bilder fra shooten om litt! 

// Had such a fun shoot yesterday! I don't know have many shoots I've done these last years, but there's just a few you know you really will and should remember. I love being with people that everything just seems so easy with, just talking and being creative. It is also so important for me to hear that all my work and effort is not for nothing. That people I don't know still see my potential and that even they believe in me.

I will show you guys more photos from the shoot in a bit!


kommentarer: 0



VLOG UTE - EN DAG I LONDON!

  • Skrevet 04.04.2017
  • Klokken 22:07

Her får dere se en dag i London! Gi beskjed om dere vil ha flere slike!

// Vlog - one day in London! Enjoy!


kommentarer: 0



HVORFOR SNAKKER DU IKKE?

  • Skrevet 26.03.2017
  • Klokken 12:17

Hvorfor snakker du ikke?

Det er når man kan fortelle verden om de tingene man holder nærmest at man begynner å slippe taket på de, eller allerede har sluppet taket på det. 

Kanskje ikke verden, men i det minste kunne snakke om det - fortelle det.

Dette er vel det mest personlige innlegget jeg noensinne har skrevet, og noensinne kommer til å skrive. 

Når jeg prater om det virker det nesten som et helt liv unna, en annen jente. Samtidig så husker jeg det så godt, følelsene og fortvilelsen.

Jeg har vel tenkt på å skrive det ganske lenge, da jeg bodde i Bodø også, men jeg var kanskje ikke helt klar. Jeg tror også at jeg tenkte at folk ville se på meg annerledes, tenke at jeg fortsatt hadde det sånn. Nå er det så langt i fra den jeg er i dag at jeg føler det er på tide.

Lille Marte som gikk i barnehagen. Mamma ante ingenting. Slapp meg av og hentet meg - jeg satt meg i bilen og pratet som en foss. 

Det finnes mange som går igjennom tøffe eller vanskelige ting som barn, til tross for at man kan være veldig ung og ikke husker de nøyaktige øyeblikkene betyr ikke at det lille mennesket ikke var tilstede akkurat der og da og at det ikke setter spor senere i livet. Det er akkurat det som skjer. Hjernen er ganske flink til å bevisst glemme vonde minner eller kjipe ting, men det betyr ikke at det ikke fortsatt finnes i underbevisstheten. 

Den lille jenta som flyttet til Bodø. Gikk i barnehagen og pratet som en foss med mamma. 

Helt til en dag da barnehagetanta tok mamma til side.

"Marte prater ikke."

Da skjønte mamma mer. Jeg hadde alltid vært stille da hun kom inn for å hente meg, men med en gang vi satt oss i bilen var det rett i pratingen.

Jeg pratet med mine to bestevenner i barnehagen. Jeg stolte på de. Barnehagetantene kunne stå utfor døren for å høre meg prate og det var de eneste gangene de fikk høre stemmen min.

Etter det var det flere år med minimal prating. Jeg gikk på barneskole med de samme menneskene i flere år, men de kunne garantert telle de gangene de fikk høre meg prate. Ikke sjans om de fikk klare å bli kjent med meg heller.



Det er så tydelig på bilder også... Til venstre kan du se at jeg er trygg og meg selv, til venstre var jeg utrygg med andre mennesker rundt meg. 

Når jeg ser tilbake synes jeg det er litt trist. Jeg var egentlig en veldig god unge som hadde sterke meninger og klarte alltid å få mine nærmeste til å le enten vi lekte idol eller kledde oss ut eller noe av alt det andre jeg fant på. Jeg skulle ønske flere kunne ha blitt kjent med den lille jenta. 

De få menneskene jeg stolte på og slapp inn har blitt der siden da. Jeg håper og tror det er også derfor jeg klarer å ta vare på gode vennskap. De jeg har hatt med meg så veldig lenge og de var de første jeg slapp inn. Malin, Martine og Mathilde. 

Jeg kunne sikkert skrevet en hel bok om dette. Følelsene mine, fortvilelsen min, grunnen til alt og hvordan jeg kom meg ut av det.

Så hvordan følte jeg meg? Hvorfor valgte jeg å ikke prate?

Det var ikke et valg. Hvordan unge ville noensinne velge å ikke kunne si meningene sine, ikke kunne bli kjent med nye mennesker, høre at voksne prater om deg, høre at barn på samme alder prater om deg - men ikke si noe? 

Jeg ville så gjerne. Jeg svarte alltid i timene. Inne i hodet mitt. Jeg klarte bare ikke å få det ut. Det var en sperre der.

Da jeg ble litt eldre og i det minste kunne si noen ting ble det enda mer oppmerksomhet på meg når jeg først sa noe ettersom det var så sjeldent. Det gjorde det bare enda verre.

Var det noe jeg hatet så var det oppmerksomhet. Jeg hatet det av hele mitt hjerte.

Jeg har vært så usikker og jeg har vært så redd for å stole på mennesker. 

Når jeg var blant andre mennesker jeg ikke var trygg på var det alt jeg tenkte på. "Jeg må prøve å si noe, bare si et eller annet", Det passer ikke inn i samtalen, alle kommer til å stirre på meg". 

Prøver å gjøre alt så de ikke skal stille det spørsmålet. 

Det gjør så vondt i magen da. Det er en sånn følelse jeg ikke ville unnet min verste fiende. Jeg husker enda den stygge følelsen.

"Hvorfor snakker du ikke?"

Au. Der er den.

Nå i dag vet jeg jo at ingen gjorde det for å være slemme. Barn er barn. Barn skal prate og leke og le og fortelle ting og bli kjent med nye mennesker på samme alder - i det minste noen man går på skole med. 

Barn er nysgjerrige. Selvfølgelig spør de hvorfor. Hvorfor ei lita jente aldri velger å si noe. Det er jo rart for andre barn som ikke vet hva det handler om. Det er vanskelig å forstå. 

Jeg visste ikke en gang hva det handlet om. Jeg ville også være som alle andre.

Jeg skal si dere en ting. Herregud så utslitt det gjorde meg. Jeg kan si at det er slitsomt å jogge en mil, å jobbe i ni timer, å ha reklameinnspilling i 24 timer. Men alle de tankene, all den frustrasjonen i hodet til ei lita jente - det er en forferdelig tung jobb for hodet og kroppen til ei jente som så gjerne vil, men ikke får til. Som føler seg så annerledes, men samtidig helt lik. "Hadde jeg bare fått vist hvordan jeg, Marte, egentlig er, jeg vet jo at du og du og du egentlig hadde likt meg veldig godt." 

Jeg likte ikke at andre folk pratet om meg, eller sa navnet mitt. Fordi når de sa det var det jenta som ikke pratet, det var ikke den stae Marte som mamma kjente, den plagsomme lillesøstra broren min kjente eller tullete jenta bestevennene mine kjente. Det er mitt navn, men jeg ville ikke høre det fra de fordi de snakket ikke til den de trodde de pratet med. Jeg var ikke svak eller en person som skulle være usynlig, men det følte jeg når de sa navnet mitt. Det var kanskje lett å oppfatte den lille jenta slik. Hadde de bare visst hva som foregikk i hodet til den lille jenta. 

Stress, fortvilelse og bekymringer en syvåring ikke skal ha. Jeg hadde nok mer voksne tanker en folk på min alder da også. Jeg hadde mye tid til å tenke mens de ande pratet. 

Men så er det jo en helt i denne historien også. 

Min kjære mamma.

Hadde det ikke vært for deg vet jeg ikke hvor jeg hadde vært i dag. Jeg hadde i hvert fall ikke bodd i London. Jeg hadde ikke fått opplevd halvparten av det jeg har i dag.

Hun undersøkte og hun pratet med alle som kunne vite noe om dette. Selektiv mutisme. Angst for å prate.

Hun dullet ikke med meg, hun fortalte meg at jeg måtte utfordre meg selv hvis jeg skulle bli bedre på det. Å kunne prate mer. 

Jeg synes det var så vanskelig, men hun hadde rett. Vi dro på cafe ca hver lørdag. Jeg ville ha vann, noen ganger kakao. Hvis jeg skulle ha det måtte jeg gå å spørre selv med mamma med meg. Noen ganger endte det med vann eller kakao, andre ganger ble jeg sittende med ingenting.

Men det ble bedre, og det ble enklere. 

Mamma hadde rett. 

Skolen var noe annet. Det var så mye jeg gjerne ville si - og jeg ville så veldig gjerne at de andre også kunne bli kjent med meg på ordentlig og ikke bare være jenta som ikke prater - jeg visste jo selv at jeg var så veldig mye mer. Jeg ville at de skulle se den jenta jeg var hjemme eller med vennene mine. Smilende glad, alltid noe å si, ganske morsom til tider og veldig veldig sta. Ikke redd for å si ifra om noe.

Det tok lang tid. Det var så gjerne noe jeg ville si, men jeg overtenkte å klarte ikke å få det ut før menneskene rundt meg var på et nytt samtaleevne, og da var det for sent til å gjøre noe.

For hver gang jeg gikk hjem fra skolen uten å si det jeg ville, uten å få ut en ord, gikk jeg hjem å følte meg mislykket. Den følelsen var helt forferdelig. Vondt i magen og så veldig sliten av å gå med skuldrene opp til hodet og alle tankene som hadde gått igjennom hodet mitt.

Noen ganger klarte jeg det. Og da gikk jeg hjem med en litt bedre følelse. Klarte jeg det ikke det neste dag ble det litt verre igjen. Jeg klarte det jo i går? Nå må jeg skjerpe meg.

Etterhvert ble jeg litt tøffere for hver dag. Noen ganger var det fortsatt ekstra vanskelig. 

Det som endret meg mye vil jeg si var reising. Det var et stort vendepunkt.

Jeg begynte å se ting annerledes. Alle er bare mennesker, hvorfor skal jeg bry meg så mye? Jeg må være stolt av hvem jeg er - og kunne vise det. Det er ikke noe dumt at mennesker er interessert i hvem jeg er, å få oppmerksomhet. Jeg må prate. 

Jeg begynte å bli irritert på meg selv. Jeg er et godt menneske - jeg vet at jeg burde ha mye bedre selvtillit. Jeg gjemmer meg bort, gjemmer bort alt det som gjøre meg til meg. Alle burde få muligheten til å se hvor rar og glad jeg kan være, hvor sterke meninger jeg har. 

Jeg kan ikke kaste bort mine fine egenskaper og bare holde det for meg selv. Jeg må ta til meg det folk sier til meg.

Jeg husker at ting virkelig begynte å endre seg. Men hjemme i Norge fikk jeg fortsatt litt av den samme følelsen. Det var vel minnene.

Jeg tror at så mange år med å observere mennesker, bare sitte å høre på de prate, hvordan de velger ordene sine og se kroppsspråket deres - har gjort meg til en ekspert på å lese folk.

Det har i dag gjort meg en stor fortjeneste. Jeg legger merke til småting som det kan være vanskelig for andre å legge merke til. Tegn til nervøsitet, mennesker som lyver, prøver å være noen andre, mennesker som sliter. Jeg har alltid nok selvtillit til å si hva jeg mener, mer enn det også - jeg sier alltid i fra hvis jeg mener noe er galt. Jeg er ikke redd for å vise reaksjoner. Jeg lar ikke noen skremme meg lenger, uansett hvor høy autoritet du har så betyr ikke det at du er mer verdt, at du har mer rett til å si dine meninger eller at det du sier er mer riktig - jeg kan se at alle har sine usikkerheter, at det er så mange som prøver å være noen andre. Alle sliter med sine ting, og sånn er det bare. 

Jeg har presset meg så utrolig mye i løpet av livet mitt. Jeg er så glad for staheten min.

Det startet å vise seg skikkelig da jeg slet som mest med å snakke - stahet. Læreren min på barneskolen og mamma brukte å skrive til hverandre, avtalte at jeg skulle prøve å si noen ting i klasserommet - svare på noe. En gang skulle vi alle si en sang vi likte. Det sto mellom to sanger. En hadde et veldig langt og vanskelig navn, men det var egentlig den som var favoritten. Den andre hadde et kjempelett navn.

Jeg vet at for dere som ikke har opplevd en sånn sperre, sånn angst, ikke kan forestille dere hvordan dette kan være vanskelig, det er jo bare å si det? Det er ikke det. Kroppen stivner og du får ikke noe ut. Den følelsen, den var helt forferdelig. Jeg ville så gjerne, men det gikk ikke. 

Jeg skreik og hylte og var så frustrert hjemme. Nå må jeg le litt - hadde alle som kjente meg som jenta som ikke pratet sett meg da hadde de fått sjokk - det sto ikke på pratingen da akkurat. Nok en gang ble jeg helt utslitt. Mamma sa jeg kunne si den enkle. Nei, det kunne jeg ikke. Det var ikke favoritten. Jeg endte opp med å si den vanskelige. Ett skritt nærmere.

Jeg husker også at mamma ordnet et lite møte med noen andre som hadde selektiv mutisme. Det var ei jente på min alder, og foreldrene hennes. Mamma og meg. Vi dro ut for å spise pizza. Det møtet hjalp meg veldig mye. Jeg innså hvor langt jeg hadde kommet, og at det kan være enda verre for andre. At jeg ikke var alene. Jeg svarte foreldrene hennes når de spurte meg om noe. Jenta måtte hviske i ørene til foreldrene hvis hun skulle si noe, så måtte de si det til oss. Jeg tenker litt på henne - lurer på hvordan det går nå. 

Lille Marte som ikke ville prate med noen, ikke klarte - endte senere opp med å reise hjemmefra som 17-åring, jobbe som modell, være den som ender opp med å spørre fremmede, ringe og fikse opp i ting når jeg er med venner eller familie, stå opp for meningene mine, oppleve verden på egenhånd, gi folk en mulighet til å bli kjent med meg - ikke minst, få muligheten til å bli kjent med mange nye helt fantastiske mennesker. 

Jenta som hatet oppmerksomhet og at folk la merke til at hun var der hun også - vil nå at dere skal se henne, høre henne, og forstå henne.

Vi kan alle bli bedre så lenge vi finner nok styrke til å presse oss selv. Uansett hvor mye du sliter så kan det bli bedre, det kan bli så utrolig mye bedre. Ikke la fortiden definere deg. Du har nye muligheter hver eneste dag.

Jeg ville ikke at dere skal forbinde dette med å være sjenert - det er ikke noe du kan sammenligne. Jeg husker jeg hatet det ordet. Virkelig hatet når folk brukte det om meg - eller spurte om jeg var sjenert. Jeg var jo ikke det - jeg klarte bare ikke å få ut alt det jeg hadde i hodet mitt! Jeg hatet når folk fikk meg til å føle at jeg var svak og noen som hadde mindre betydning, at jeg ikke var noen. Jeg var 7 år, 10 år, 12 år - og så allerede hvor hardt alle rundt meg prøvde, hvordan de prøvde å få andre til å akseptere de, hvor usikker de egentlig var, men likevel satt jeg der å kjente på den ekle følelsen fordi jeg ikke fikk ut noe. Det var vel det som fikk meg til å føle meg en smule bedre. "Du lurer ikke meg, jeg ser at du sliter - du også."

Det var nok også motivasjonen min. Jeg ville at de rundt meg en dag skulle skjønne at jeg også forstår, jeg også ser - så mye mer enn du tror. 

Vil dere lese litt mer om selektiv mutisme kan dere gjøre det her.

Her er også noen kjennetegn til mennesker som har opplevd det, eller enda sliter:

<3 Over gjennomsnittlig intelligens, persepsjon, eller nysgjerrighet

<3 Kreativitet og en kjærlighet for kunst eller musikk

<3 Empati og følsomhet for andres tanker og følelser

<3 En sterk følelse for rett og galt

Tusen takk, mamma. For all kunnskap du har gitt meg, for alle gangene du gjorde meg sterkere, for at du har stått der ved min side og for gangene du har latt meg utfordre meg selv alene. Alt det har gjort meg til den jenta jeg er i dag. Og den jenta - den er jeg egentlig utrolig stolt av. 

Processed with VSCO with f2 preset


kommentarer: 5



MARTE FREDRIKSEN - ET LITE KAOS, LITE LYKKELIG KAOS

  • Skrevet 23.03.2017
  • Klokken 22:50

Det har vært litt rart å komme tilbake til London. Eller - det har vært litt rart å dra fra Bodø. Eller - det har vært litt tungt. Ikke fordi jeg ville bli i Bodø, ikke fordi jeg ikke ville tilbake til London. Jeg elsker London. 

Jeg begynte å gråte dagen jeg skulle reise da jeg pratet med mamma. Jeg begynte å gråte på flyet til Oslo.

Noen ganger irriterer jeg meg for at jeg ikke kan være en av de som ikke tenker så sinnsykt mye - spesielt over ting som jeg føler meg litt alene om. Ikke om å bli millionær, eller når jeg skal gifte meg, eller hvem som har sagt hva om hvem. Jeg tenker ofte på at vi aldri får akkurat denne tiden tilbake, på livet og døden og at alt kan være borte på et sekund. Du får ikke en til sjanse. Folk kan høre meg si det, folk kan prate om det - men jeg føler ikke at de virkelig tenker over det. Det er så sinnsykt skummelt når du først tenker over alt sammen, og det gjør litt vondt, men du kan jo ikke tenke på slike ting hele tiden heller - det kan jo ikke være sunt. 

Hva er det egentlig som betyr noe i det store og hele? Det er i hvert fall ikke hvordan du kan bli mest lik de jentene på insta, eller hvem eksen din er med nå, eller hva andre synes om deg. Det har ikke en dritt å si. De som gjør deg oppriktig glad har noe å si - familien din har noe å si. Livet ditt og lykken din. Det ekte.

Jeg begynte å gråte på grunn av frustrasjon og fortvilelse og sinne. Bestefar som allerede er borte, men samtidig ikke borte. Jævla alzheimer. Jeg gråt fordi Mathilde flyttet fra Bodø. Hvorfor skal det bety noe når jeg ikke lenger bor der? Fordi det gikk skikkelig inn på meg - alle de årene vi har brukt i den lille byen, og nå er begge de små drittungene som fant på alt mulig blitt "voksen" og det er en del av livet vårt som bare er minner. Tiden går så fort at jeg vil gråte litt mer. Skal jeg ikke være ung da, og ikke tenke på sånne ting? Kanskje det, men det er vel bare sånn hodet mitt fungerer. Heldigvis er jeg veldig flink til å ta vare på de viktige rundt meg da, ta vare på øyeblikk.

Går det an å gråte fordi man er så glad i noen da? Gråte fordi noen er et så godt menneske? Høres ikke det rart ut da? Men derfor gråt jeg også. Mamma. Jeg skulle ønske jeg kunne gitt henne hele verden - hun er et supermenneske. Og jeg vet at alle sier at "min mamma er verdens beste", men har du noen gang blitt kjent med den dama så vet jeg at du tenker det samme om henne. 

Så jeg er litt av et rothue noen ganger. Tanker hit og dit. Et lite kaos. Men et lykkelig kaos. Jeg bare føler alt veldig sterkt til tider. Jeg liker å kjenne på følelser, og jeg liker at jeg ikke tenker at livet er så svart hvitt - jeg synes det er ok at jeg tenker litt mer på slike ting til tross for at jeg blir irritert på meg selv noen ganger. Jeg vil mye heller gråte og smile på grunn av det ekte livet, enn å være alt annet enn meg selv i det falske livet. 


kommentarer: 1



HJEM TIL LONDON!

  • Skrevet 22.03.2017
  • Klokken 13:16

Processed with VSCO with p5 preset

Nå har vi pakket og venter egentlig bare på å bli hentet - så drar vi til flyplassen! Gleder meg til å komme hjem til London igjen <3

// Finished packing all our stuff and just waiting to be picked up atm - then we'll be going to the airport! Looking forward to coming back home to London <3


kommentarer: 1



CHALLENGE MED DAN! - VIDEO

  • Skrevet 21.03.2017
  • Klokken 09:48
 

Her er videoen! Enjoy!

Si ifra om dere har forslag til noen andre challenges. Vi tenker å la dere stille spørsmål til neste video, så svarer vi dere!

// Here's the video! Enjoy!

Let us know if you have any ideas for any other challenges. We're thinking of doing a Q&A next time! 


kommentarer: 0



FRA THAILAND TIL DETTE

  • Skrevet 20.03.2017
  • Klokken 17:49

Processed with VSCO with f2 preset

Processed with VSCO with f2 preset

Det fineste jeg vet med å komme hjem må være turer som dette! Tenkte jeg måtte få vist han det også nå når vi er her, og siden vi ble noen dager ekstra fikk vi heldigvis tid. Helt sinnsykt mye vind på toppen, men fortsatt like fint. Og skikkelig godt å komme inn i varmen igjen. Så store kontraster fra Thailand og varme, men så morsomt å kunne være i land med så store kontraster på så kort tid. Nå skal vi lage veggis nuggets og chips, og se en film! 

Jeg skal få redigert ferdig videoen vi gjorde i dag også. Håper dere har det fint!

// One of the prettiest places in my hometown! I thought it was important that Dan got to see this as well when we're here, so I'm really happy for the extra days we got here. Wind was crazy at the top, but it's still just as pretty as always. It's so nice coming back inside after a hike like that as well. Such big contrasts from Thailand - but that's the cool thing about it - getting the chance to experience two so very different countries in such a short period of time. It's amazing.

Now we're going to make veggie nuggets and chips, and watch a movie! I'll finish editing the video tonight as well. Hope everything is good! 


kommentarer: 2



BILDER FRA I GÅR

  • Skrevet 19.03.2017
  • Klokken 18:21



Noen bilder fra i går! Hadde en fin kveld <3 Vi har bestemt oss for å bli noen dager til her, og det er jeg veldig veldig glad for. Det er så fint å bare kunne være her og slappe av.

// Some pics from last night! Was nice just hanging out with friends again <3 We have decided to stay a couple of more days, which I'm really happy about. It's so nice being here just relaxing.


kommentarer: 1



OSS I OSLO

  • Skrevet 18.03.2017
  • Klokken 20:05


Noen bilder fra forrige helg i Oslo! Fine dager <3

// Some pics from the weekend in Oslo! Had some nice days <3


kommentarer: 1



LEGEVAKTA OG NORSK TACO

  • Skrevet 17.03.2017
  • Klokken 17:11


Det må alltid være et eller annet, spesielt når jeg er hjemme... Gjett hvem som endte opp på legevakta i går? Kvelden før fikk jeg plutselig sykt vondt bak på ryggen hver gang jeg pustet inn, men tenkte at det kanskje bare var pga måten jeg satt på helt til det ikke ville gi seg. Dan forsikret meg om at det kom til å være helt borte når jeg våknet - men det visste jeg allerede da at ikke kom til å skje. Det ble nesten null søvn den natta...

Uansett - morgenen etter var det rett på legevakta for å prøve å finne ut hva som var galt. Først så sjekket de faktisk for blodpropp på grunn av p-pillene og jeg ble litt skremt, men etterhvert fant de ut at det faktisk var på grunn av forkjølelsen. Det har tydeligvis ført til at det gjør vondt i lungene når jeg puster inn ettersom at pusten blir så tung når man er så forkjøla. Ikke noe mer å gjøre med det annet enn smertestillende og hvile, men nå er jeg heldigvis mye bedre!

I går kveld lagde vi også typisk norsk taco her hjemme, noe som var på tide siden jeg ikke kan huske sist jeg spiste det, også ville jeg at Dan skulle få prøvd det. Det var like godt som jeg husket! Også har jeg begynt å se på Prison Break - endelig! Det virker veldig bra så langt. 

// Always has to be something... Yesterday I had to go to the doctor to check what was wrong because my back was hurting so much every time I took a breath. Turns out it was because of my cold, and I just have to take paracetamol and rest until the pain is gone. I'm happy that it wasn't more serious like they thought at first, and I'm already so much better! 

Yesterday we made typical Norwegian taco here at home, I haven't had it in so long so it was about time, and I also wanted Dan to try it. Was as nice as I remembered! I also finally started watching Prison Break, and so far it's really good!


kommentarer: 0



VIDEO MED DAN

  • Skrevet 16.03.2017
  • Klokken 14:47

Som dere ser filmet vi inn video i går, noen som klarer å gjette hva den går ut på? Kan nok være litt vanskelig, haha. (Skrev det først, men nå innser jeg at det kanskje ikke er sååå vanskelig)

Jeg skal få redigert den snarest, så poster jeg den her med en gang! 

// Filmed a new video with Dan yesterday - anyone able to guess what we'll be doing? Might be a bit difficult, haha. (As I wrote that I realised it might not be that difficult)

I'll edit it as soon as possible, then post it here! 


kommentarer: 1



CHILLI CHALLENGE - VIDEO!

  • Skrevet 14.03.2017
  • Klokken 19:46
Trenger vel ikke si så mye mer...
 

kommentarer: 0



HJEMME I BODØ!

  • Skrevet 14.03.2017
  • Klokken 19:28

Da har vi kommet oss til Bodø! Så gøy å ha med noen som blir så fascinert av hver eneste ting som jeg liksom ikke tenker så mye over. Slik som huset mitt, selve byen og naturen. Til tross for været gikk vi en tur til moloen - som dere sikkert fikk sett hvis dere følger meg på snapchat, haha. Også har vi spist veggis pizza (virker som Norge har blitt mye flinkere til å lage produkter som det nå??), sett på film og snart skal vi ut på kjøretur! 

// Finally in Bodø! I love how I get to see Dan's reaction to things I'm used to but it's so different for him. Like the houses, quiet city and the nature. Even though the weather was bad we went for a walk on "moloen", which you saw if you follow me on snapchat, haha. Other than that we've been eating veggie pizza and watched movie, and soon we'll be going for a drive! 


kommentarer: 0



PREMIERE - PARADISE HOTEL

  • Skrevet 13.03.2017
  • Klokken 14:28

Processed with VSCO with b5 preset
Processed with VSCO with b5 preset
Processed with VSCO with b5 preset

I kveld er det endelig premiere på Paradise Hotel, og for første gang er det folk jeg kjenner som er med - så jeg gleder meg til å følge med fremover! I kveld er det premierefest, men jeg har allerede billett hjem til Bodø i dag - så jeg får sett det der sammen med Dan (får prøve å oversette litt til han da). Kunne vel ikke vært en mer perfect match når det kommer til paradise enn marjoh, så det kom aldri som noe sjokk. Det er premiere i dag på tv3 kl 22:30! 

Nå skal jeg straks komme meg på flytoget, så møter jeg Dan på Gardermoen! Husker at jeg pratet med ei svensk venninne i London da jeg jobbet i Miss S om hvor gøy det egentlig hadde vært å kunne ta med noen hjem til der vi er fra - å vise noen som er fra en helt annen plass hvor vi kommer fra og hvordan det er å bo der. Og nå skjer det! Gleder meg masse til å bare slappe av, kjøre igjen, spise god mat som mamma alltid lager og vise han rundt. 

// Paradise Hotel premiere tonight! It's a norwegian reality show and Martine is on it this year, so I'll be watching tonight!

I'm going to the airport very soon where I'll meet Dan again. I remember talking to a swedish friend when I was working in Miss S about how nice it would be to bring someone home to the place we grew up and spent so much time - to show someone where you're from when it's a lot different from where they are from, and now I get the chance to do that. I'm really excited! It will be so nice just relaxing, driving again, eating food my mom always make and show him around. 


kommentarer: 0



VIDEO FROM THAILAND!

  • Skrevet 12.03.2017
  • Klokken 20:45
 
Enjoy!

kommentarer: 0



VEGGIS BURGER

  • Skrevet 11.03.2017
  • Klokken 15:38

Reunited <333

Mathilde kom til Oslo i går kveld, og planen var egentlig å dra ut - men da Martine og jeg ventet på at hun skulle komme ble vi mindre og mindre gira. Så vi ble alle enige om å dra å kjøpe mat og snacks til tross for at vi alle var ordnet og klare. Noen ganger blir det bare sånn. Føler at hodet mitt er litt rart etter tidsforskjellen fra Thailand og Norge enda, så jeg trengte noen ekstra timer med søvn. Vi dro å kjøpte vegan burger på Deli de Luca, som var overraskende god!

I kveld skal vi i bursdag, så da blir det faktisk ut. Aner ikke hva jeg skal ha på eller noe, men akkurat nå skal jeg bare fortsette å slappe av med Mathilde og Martine. Det kommer en video straks, så stay tuned! 

// Mathilde came to Oslo last night, and the plan was to go out but we ended up buying vegan burgers and staying in. Think I'm a bit jet lagged after the trip, so I needed lots of sleep. Tonight we're going out for a birthday - have no idea what to wear or anything, but for now I'm just going to chill with Mathilde and Martine. Video is coming up soon as well, so stay tuned! 


kommentarer: 1



TODAY IN OSLO

  • Skrevet 10.03.2017
  • Klokken 17:39



Dagens outfit! Så godt å våkne til sol og fint vær her, til tross for at det ikke kan sammenlignes med Thailand da. Kan faktisk ikke huske sist jeg var i Oslo og ikke bare på Gardermoen for å reise videre - men det er veldig godt å være tilbake! I dag dro jeg som sagt til frisøren og har endelig fått tilbake hårfargen jeg trives best i. Bildene ovenfor har blitt tatt før jeg dro dit just so you know. 

Ellers har jeg og Martine laget videoblogget i dag, og det eneste jeg kan si er - gled dere! Haha, den siste... Vi skal få redigert de ferdig så snart som mulig. Jeg er snart ferdig med den fra Thailand også - så den kommer i løpet av de neste dagene! 

Nå skal vi bare slappe av - så tar vi kanskje en tur ut når Mathilde kommer i kveld!

// Today's outfit! So nice waking up to sunshine here in Oslo as well, even though you can't compare it to Thailand. I actually can't remember the last time I went in to Oslo and didn't just stay at the airport for a stopover. Feels good being back! As I mentioned earlier I went to the hairdresser today and fixed my colour. (Photos was taken before that). 

Other than we've been filming videoblogs today - and the last one, haha woow... We will edit them asap and post them soon! I'll be finishing the video from Thailand very soon as well, so stay tuned for that one!


kommentarer: 0



I OSLO!

  • Skrevet 09.03.2017
  • Klokken 22:46

Da har jeg kommet meg til Oslo og er hos Martine! Vi har ikke gjort så mye - tenkte å dra ut, men bestemte oss for en chill kveld hjemme. Var nok det beste valget med tanke på at jeg nettopp har vært i lufta i 11 timer. Vi har vært på butikken, vært flink å laget sunn middag og sitter nå i sofaen med snacks og pepsi max. 

I morgen må jeg til frisøren for å fikse på hårfargen som er blitt kjempelys på toppen som dere sikkert kan se på de øverste bildene. Sola gir meg min naturlige farge tilbake ganske raskt. Også kommer Mathilde hit! Blir godt å ha alle samlet her for noen dager. 

// Finally in Oslo with Martine! So far we haven't done too much - was thinking about going out, but decided a chill night at home sounds better tonight after an 11 hour long flight. We've been to the shop, made healthy good dinner, and now we're sitting (laying) in the sofa with snacks and pepsi max. 

Tomorrow I'm going to the hairdresser to fix my "blonde" hair (you can see at the top pics). Sun brings out my natural colour pretty quickly. And after that Mathilde will come here as well! So nice having us all here in Oslo for some days.


kommentarer: 0



NESTE STOPP...

  • Skrevet 08.03.2017
  • Klokken 19:04

Processed with VSCO with c1 preset

Er OSLO! I morgen (eller egentlig i dag) starter hjemreisen - eller reisen til Oslo da. Er ikke så keen på en 10 timers flytur, men jeg har bok og tenker å sove en del så det skal gå bra. Redigering av video skal jeg også starte med! Jeg skal være i Oslo i helga bare for å møte venner og bare ha det gøy egentlig, så det blir en skikkelig fin helg - før jeg møter Dan igjen og vi tar ei lita uke med ferie i Bodø. 

Gleder meg også til å komme tilbake til London igjen etter det. Har savnet den byen <3 

//  Next stop - Oslo! Not too excited about a ten hour flight, but I have books and I know I'll be able to sleep a lot - and I'm thinking I'll also start editing the video from our trip! I will stay in Oslo this weekend to catch up with friends and just have a fun weekend with them really, then I'll meet Dan again and we'll leave for Bodø - my hometown.

Super excited about that, will be nice to show him around. 

I'm also really really looking forward to going back to London after all that. I've missed that city <3


kommentarer: 1



SISTE REISE FØR HJEMREISEN

  • Skrevet 07.03.2017
  • Klokken 05:17

Processed with VSCO with f2 preset

food <33333

Vi fant oss en favorittplass å spise her om dagen. Bestilte bare masse godt, og ble ikke skuffet! Vi dro dit i går for å spise med pappa også. Skikkelig god mat, åh. Etterpå dro jeg og Dan videre til stranda med drikke og musikk. En sånn kveld man kommer til å se tilbake på med masse gode følelser <3 Det var siste kvelden her i Pattaya og den ble i mine øyne ganske perfekt. Har hatt det veldig fint her, men vi er begge enige at Hua Hin er favoritten. 

Nå er klokka 11 her, og om en times tid kjører vi til Bangkok og blir der i dag og i morgen før vi reiser på torsdag! Der blir det shopping, god mat og masse vandring. Tror det blir godt med noe annet enn strand og hav nå også!

// We found our perfect restaurant the other day.  Food was so nice! We just ordered lots of good stuff and ended up going back last night as well with my dad. Really loved it. After dinner last night me and Dan went to the beach with drink and music. One of those nights you'll look back at with a smile and good feelings. In my eyes it was the perfect ending to our time here in Pattaya. We have enjoyed this place, but we still agree that Hua Hin is our favourite. 

Now it's 11am here, and in an hour or so we'll be on our way to Bangkok where we'll be staying for two days before we leave on Thursday! No more beach and ocean, but I feel like shopping, food and exploring sounds like a pretty good ending to our holiday as well. 

Processed with VSCO with m3 preset
Processed with VSCO with m3 preset


kommentarer: 1



IKKE DRA HIT!

  • Skrevet 05.03.2017
  • Klokken 16:43

Processed with VSCO with c1 preset

Processed with VSCO with c1 preset

Processed with VSCO with c1 preset

Processed with VSCO with c1 preset

Processed with VSCO with c1 preset

Nong Nooch Garden - tydeligvis en populær turistattraksjon her, og Dan hadde funnet ut at vi kunne dra dit i går. Det var ikke helt som forventet for å si det sånn. I begynnelsen var det ganske kult med masse forskjellig natur - blomster, trær osv. Bildene snakker vel for seg selv. 

Så fikk vi se litt nærmere på kartet. Petting zoo sto det. Vi så elefanter. Folk som betalte for å sitte på ryggen til elefanter som så helt døde ut i øynene. Vi gikk bort for å se nærmere. De sto på rekke og rad lenket fast så de nesten ikke kunne bevege seg i det hele tatt. Det gjør så jævlig vondt at mennesker synes det er ok å bestemme over livet til ville og frie dyr på den måten. De har det vondt, men kan ikke gjøre noe med det. Det stakk sånn, men jeg ville ikke gå ifra de selv om det ikke gir noe mening fordi akkurat der og da kan jeg ikke hjelpe de, selv om jeg kunne ønske jeg bare kunne sluppet de fri og jeg hadde ikke hatt noe i mot om de samtidig hadde trampet på de som tillater å behandle uskyldige dyr på den måten fordi det gjør meg så sint, men så føler jeg meg også som en idiot fordi vi har faktisk betalt for å komme inn så vi hjelper de andre idiotene til å fortsette med dette. Idiotisk eller hva? 

Jeg kan ikke skylde på at vi ikke visste heller, fordi vi burde ha lest mer om det. Jeg burde ha lest mer om det.

Det var flere dyr også. Uskyldige og triste øyne i trange bur. Kaniner, hester, rådyr. En tiger. Flere. En lå lenket fast til gulvet. Lå der bare. Hadde vel gitt opp livet for lenge siden. Tenk på hvor mye tortur og jævelskap den har måttet gått igjennom for å bare kunne ligge der som det med fullt av mennesker rundt seg. Du kunne betale for å ta bilde med tigeren. Ta bilde med et uskyldig levende vesen som noen idioter har tatt kontroll over bare fordi de kan. Jeg hater slike mennesker. Og jeg hater at vi dro dit. I det minste så kan jeg advare dere. 

Ikke dra til Nong Nooch Garden i Thailand! Ikke dra til dyreparker, eller betal for å sitte på elefanter eller se et apeshow eller noe lignende. Det håper jeg at dere allerede visste.

Vil du se noen dyr - finn et sted med ville aper og ta med en haug med bananer slik vi gjorde. De er grådige og du kan bli litt småskremt - men i det minste så får du se hvordan det skal være - ville, lykkelige dyr i det fri - istedenfor å bidra til dyremishandling. 



Bilder var ikke en prioritering lengre etter at vi innså at det var deler som dette i den store "hagen", men her er ett så dere skjønner greia.


kommentarer: 3



KOH LAN ISLAND

  • Skrevet 03.03.2017
  • Klokken 18:04

Processed with VSCO with c1 presetProcessed with VSCO with c1 preset
Processed with VSCO with c1 preset
Processed with VSCO with p5 preset
Processed with VSCO with c1 preset

En nydelig plass <3

// Such a beautiful island <3


kommentarer: 2



NATTA

  • Skrevet 02.03.2017
  • Klokken 17:16



Skal dra han med på en joggetur i morgen før vi stikker til øya. Håper dere har det fint <3 

// Getting him out with me in the morning for a run before we are going to the island. Hope you guys are good <3 


kommentarer: 0



HAR DET FINT DA

  • Skrevet 01.03.2017
  • Klokken 15:59

Processed with VSCO with p5 presetProcessed with VSCO with p5 preset
Processed with VSCO with f2 preset

Ut ifra bildene kan man vel ikke gjette at klokka er 10 her nå og jeg ligger i senga, meeen sånn er det altså. Dan ligger å snorker på siden av meg og går meg på nervene akkurat nå, men jeg skal straks legge meg på siden og passe på å slå litt med armen så han kan slutte og jeg kan sove. Tidenes roligste ferie at the moment altså, men jeg kan ikke klage. Det var så nødvendig! 

Vi har planer om å dra til en øy her i nærheten enten i morgen eller dagen etter, som jeg tror blir såå fint - og ellers har jeg nesten ikke fått i meg noe mat de siste dagene ettersom thai-maten og bakteriene har ødelagt magen min litt. Jeg tror jeg er på bedringens vei da, så forhåpentligvis kommer matlysten tilbake.

På tide å bli kvitt snorkingen! Håper dere har det fint!

// From the photos you probably wouldn't guess that it's ten in the evening here right now and I'm in bed, but that's actually how it is. Don't think it matters how relaxed your day is, the sun always makes you so tired. Dan is laying next to me snoring, so the second I'm done with this post I'll try my hardest to make him stop even though I know from experience it's pretty impossible. 

Soon we'll take a day to travel to an island near by which I'm really excited about, and then probably do some shopping and tourist things before it's off to Bangkok! 


kommentarer: 0



PATTAYA

  • Skrevet 28.02.2017
  • Klokken 17:22

Processed with VSCO with f2 preset
Processed with VSCO with c1 preset

Da er vi kommet oss på plass i et superfint hotellrom etter en båttur fra Hua Hin til Pattaya. Vi har vært ute å spist, gått walking street og sett litt rundt. Må innrømme at jeg føler selve walking street virker veldig skitten og ikke en plass jeg tenker å bruke tida mi på her, men området rundt hotellet virker veldig fint - så vi skal vandre rundt her i morgen etter stranda. 

Digger å få sett så mange forskjellige steder på en tur da, det er gøy!

// Finally at our nice hotelroom in Pattaya. We took boat from Hua Hin earlier today and so far we have been out to eat and to walking street looking around. I have to admit I feel like walking street and that part just seems a bit dirty and filthy - a place I probably won't spend too much time while I'm here - but the area around the hotel looks super nice so we will go explore tomorrow after some hours on the beach.

Loving the fact that we get to see different places in just one trip though, that's really exciting! 


kommentarer: 0



Les mer i arkivet » Mai 2017 » April 2017 » Mars 2017